Intervju med initiativtakerne til The Nordic Network for Critical Theory

«Capitalism is back!» hevder den amerikanske filosofen Nancy Fraser i innledningen til sin siste bok Cannibal Capitalism¹, og peker på den fornyede interessen for kapitalismekritikk blant aktivister og tenkere utenfor marxismens vante kretser. Interessen har også for alvor truffet Universitetet i Oslo, som på initiativ fra forskerne Helene Aarseth, Amund Rake Hoffart og Rebecca Lund (Senter for tverrfaglig kjønnsforskning) i mai arrangerte det aller første møtet med The Nordic Network for Critical Theory. Tematisk kretset seminaret rundt kjærlighet og fremmedgjøring, og med keynotes fra Arne Johan Vetlesen (UiO), Carl-Göran Heidegren (Lund Universitet) og Lena Gunnarsson (Örebro Universitet) var scenen satt for to dager med Kapitalkritik fra de luftige lokalene i øverste etasje på Niels Treschow hus. Men hva er den kritiske teoriens viktigste bidrag i dag, og hvorfor kommer initiativet til nettverket fra et kjønnsforskningsmiljø? Salongen har intervjuet initiativtakerne.

LES OGSÅ: MARX OG ANTIKKENS MATERIALISME

Hvorfor et «nordisk nettverk» for kritisk teori – og hvorfor akkurat nå?

Den historisk-materialistiske tenkningen og positivismekritikken som ble utviklet i Frankfurterskolen var svært viktig for den tidlige norske kvinneforskningen og de tidlige bidragene til feministisk teori – så vel som for andre kritiske fagtradisjoner ved norske universiteter. Etter den såkalte språklige vendingen har denne tradisjonen levd en mer tilbaketrukket tilværelse. Vi har lenge arbeidet innenfor denne historisk-materialistiske tradisjonen, men vi har savnet et bredere fagmiljø å diskutere med. Også innenfor andre fagfelt har det de siste tiårene særlig vært Jürgen Habermas’ demokratiteori og Axel Honneths anerkjennelsesteori som har hatt en viss utbredelse, mens de mer Marx-inspirerte ideene har befunnet seg litt i skyggenes dal. Særlig innenfor kjønnsforskningen har det lenge vært andre teoretiske strømninger som har vært dominerende. Men nå ser vi en revitalisering av den Marx-inspirerte historisk-materialistiske versjonen av kritisk teori og kanskje særlig en ny interesse for fremmedgjøringsbegrepet.

Vi har ønsket å samle forskere i Norden for å skape et bredere fagmiljø rundt denne tradisjonen. Det er langt til USA der mange av de fremtredende forskerne arbeider, og det er dessverre også blitt en kløft til det tyske miljøet som i stor grad arbeider med tysk som fagspråk – siden mange av oss ikke lenger kan tysk. Dessuten mener vi denne tradisjonen har hatt en særlig utforming i de nordiske landene, der markedsgjøringen i noen tiår ble forsøkt begrenset av velferdsstatens institusjoner.

LES OGSÅ: Systematikk, essayistikk og blikket fra ingensteds

Hvordan og når begynte arbeidet med seminaret, og hva springer initiativet ut fra?

Innenfor vårt fagfelt har særlig Nancy Frasers kapitalismekritikk fått bredt gjennomslag. Fraser var professor II ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning da hun arbeidet med boka Cannibal Capitalism (2022) og har vært en stor inspirasjon for oss. De siste årene har vi hatt et Forskningsrådsfinansiert forskningsprosjekt som har undersøkt hva den økte markedsgjøringen av akademia gjør med kritisk tenkning og fortolkende tilnærminger. Her ble kritisk teori viktig. Riktignok har [Michel red.anm.] Foucault-inspirerte governmentality-teorier veldig stor forklaringskraft når man skal beskrive hva disse markedsbaserte styringsformene gjør med universitetet og menneskene som jobber der. Men slik vi ser det, kan kritisk teori bedre få tak i spenningene mellom markedsgjøringen og andre lengsler og krefter som også er der – og som utgjør det Fraser betegner som en «mulighetsbetingelse for profittoptimalisering». Når dette prosjektet var slutt, ønsket vi å jobbe videre med teorier som griper denne spenningen. Kritisk teori i bred forstand, inkludert historisk-materialistisk feminisme og økomarxisme er viktig både i vår forskning og undervisning. Vi ønsket å komme i kontakt med flere som jobbet med beslektede idéstrømninger og var så heldig at vi fikk midler fra Nordisk sosiologforening for å arrangere dette seminaret.

Har noe endret seg siden dere begynte å planlegge seminaret, og hvordan har interessen vært?

Responsen var veldig positiv. Kort tid etter at vi sendte ut Call for Abstracts fikk vi henvendelser fra flere som jobbet med tilsvarende initiativ, dels her ved UiO, med Forum for kritisk teori som er initiert av Kim Pedersen Phillips og kollegaer ved IFIKK, og dels fra et nettverk for kritisk teori i regi av det nordiske sommeruniversitetet. Vi håper å kunne samarbeide med disse nettverkene videre.

Hva er målet med seminaret? Har dere gjort dere noen tanker om hva dere vil oppnå på lengre sikt?

LES OGSÅ: KAN DE UNDERORDNEDE TALE?

Vi ønsker bare å skape noen rom for utveksling av ideer innenfor denne typen kritisk teori. Det er masse spennende kritisk teori inspirert av tenkere som Foucault og Deleuze, og innenfor kjønnsforskningen har jo Judith Butler «rulet» i 35 år nå, men vi har savnet et sted å diskutere problemstillinger som er forankret i historisk-materialistisk og hermeneutisk tenkning. 

Hva tror dere kjennetegner kritisk teori slik den kommer til uttrykk i Norden i dag?

Vi har ikke full oversikt over dette, altså! Men vårt inntrykk er at kritisk teori tidligere har stått sterkest i Danmark. Der sliter dette miljøet i motvind, som humanistiske fag og kritisk forskning mer generelt. Nå har vi inntrykk av at det skjer mer i Sverige og Finland. På det nordiske sommeruniversitetet var tittelen på årets krets om kritisk teori «Finnes det en nordisk kritisk teori?». Vi vet ikke om det kom noe klart svar på dette spørsmålet. Men man kunne tenke seg at kritisk teori hadde noe å bidra med i Norden etter tre tiår med mer marked og New Public Management. Dette har jo vært særlig tydelig i Sverige. Vårt inntrykk er at det er stadig flere som begynner å stille spørsmål ved hvor vi er på vei. Nancy Frasers oppsummering er at vi befinner oss i en tid preget av en omsorgskrise, en demokratisk krise og en naturkrise. Norden har mindre av disse – eller i alle fall de to første – enn mer markedsgjorte samfunn som for eksempel USA. 

Hvilken betydning tror dere kritisk teori kan ha for dagens filosofiske diskurs? Og har kritisk teori noe å bidra til i kjønnsteorien – i så fall hva?

Generelt mener vi det er viktig å gjenopplive den teoretiske kapitalismekritikken og begreper som fremmedgjøring, tingliggjøring og instrumentell fornuft. Men ikke minst mener vi det er viktig å ikke bare forstå mer av hvilke tingliggjørende maktformer vi er innkapslet i, men også peke mot noen andre måter å organisere samfunnet og menneskelivet på som kan redusere disse maktformene. Hartmut Rosa er kanskje den mest kjente eksponenten for denne revitaliseringen i dag. Hans begrep om resonans ser ut til å treffe noe flere har søkt etter. Det var fullt auditorium og videooverføring da han holdt Vilhelm Aubert-forelesning her ved UiO i april i år. Men også Rahel Jaeggis teori om fremmedgjøring vekker bred interesse. Innenfor kjønnsteori mener vi det er viktig å komme videre i forhold til frykten for naturen («the fear of nature», for å bruke Adornos begrep). Nymaterialisme og affektteori har jo fått gjennomslag i kjønnsteori, men vi mener det er viktig med et alternativ til disse tenkemåtene også. Av kjønnsteoretiske bidrag utover Fraser, vil vi kanskje særlig trekke fram Eva Illouz’ teorier om tingliggjort kjærlighet og Amy Allens revitalisering av det objektrelasjonsteoretiske idégrunnlaget i kritisk teori, som også var svært viktige i tidlig feministisk tenkning.

Noter

1. Nancy Fraser, Cannibal Capitalism: How Our System Is Devouring Democracy, Care, and the Planet – and What We Can Do about It (Verso, 2022).