RØFF GUIDE: Hun er naturviteren som boltrer seg i metaforer, feministen som har en forkjærlighet for å tenke med ikke-menneskelige aktører og vitenskapsteoretikeren som ikke vil settes i bås. Donna Haraways utradisjonelle tilnærming til eksistensielle og ideologiske spørsmål har bidratt til å forandre synet på hva kunnskap om verden er og kan være.
Les mer
OVERSETTELSE: – “De som först uppfann mikroskop och liknande dioptriska instrument har därför, det är min mening, gjort mer skada än nytta. För denna konst har berusat så många mäns hjärnor, och fått deras tankar och kroppar fullständigt upptagna med fenomen och objektens yttre former, samtidigt som bättre konster och studier har lagts åt sidan” skriver Margaret Cavendish, en av 1600-talets mest produktiva författare.
Les mer
OVERSETTELSE: Åtte år etter Simone Weils død, skrev Albert Camus til hennes mor at Simone i hans øyne var «den eneste store ånd i vår tid», og at han ville være overveldet om det man senere ville huske av ham selv, var at han forsøkte å gjøre verkene hennes kjent.
Les mer
BOKESSAY: Heidegger forsøker i sin tenkning å skrelle vekk det komplekse og tilnærme seg det enkle og nære. Slik gir han filosofisk tyngde til en vitenskapsfilosofi som beveger seg bort fra en fortolkende metafysikk.
Les mer
OVERSETTELSE: Hva er forholdet mellom våre idealiserte teorier og den konkrete virkeligheten? Spørsmålet stod sentralt i Ludwig Boltzmanns vitenskapsfilosofiske prosjekt.
Les mer
BOKNYTT: Vi hørte en vits. Et team av fysikere hadde utviklet en modell for å forutsi utfallet av hesteveddeløp. Da de ble spurt om hvorfor de ikke var rike, forklarte de: «Ah, du skjønner at modellen vår kun virker under to forutsetninger. Den ene er at hestene er fullstendig kuleformet, og den andre er at de beveger seg uten friksjon.» I boken Getting Causes from Powers ønsket vi å utvikle en teori om kausalitet som passer også i praksis.
Les mer
BOKOMTALE: Den østerrikske fysikeren Erwin Schrödinger fikk i løpet av forrige århundre avgjørende innflytelse på utviklingen av fysikk og kjemi. Men Schrödinger var også en av de sterkeste forkjempere blant fysikerne for å plassere fysikk og naturvitenskap innenfor en bredere kulturell og historisk ramme. Hans to foredrag over Naturen og grekerne (1954) og Vitenskapen og humanismen (1951) er nå oversatt til norsk.
Les mer