
Kan Adorno forklare radikalismen i vår tid?
I eit foredrag frå 1967 drøftar Adorno strukturelle og psykologiske aspekt ved høgreradikalismen. Men i kva grad er analysene relevante i dag?
I eit foredrag frå 1967 drøftar Adorno strukturelle og psykologiske aspekt ved høgreradikalismen. Men i kva grad er analysene relevante i dag?
For Adorno var ikke den mest fruktbare skikkelsen i Shakespeares forfatterskap Richard III, men derimot Hamlet. Her viser Shakespeare hvordan det ikke er til tross for, men på grunn av, individets kompleksitet, at det splittede subjektet ble et problem. Det er på bakgrunn av en slik grunnleggende splittelse at man kan diskutere et av de mest omstridte begrepene i Adornos analyse av det 20. århundrets subjektivitet, hans forståelse av subjektet som «kaldt».
TIDSSKRIFT: Hvordan bør vi omtale virkeligheten? Den som ønsker å begripe den må ty til abstraksjoner og idealiseringer, til det vi kan kalle begrepslige modeller. Filosofien har forsøkt å beskrive det mer eller mindre nødvendige forholdet mellom begreper og objektene virkeligheten består av, skriver Henrik Voldstad i siste nummer av Filosofisk supplement.
ESSAY: Med sin negative dialektikk åpnet Adorno for en tenkning som er både filosofisk, historisk situert og rettet mot samfunnet.
BOKOMTALE: Kan økopoesien bidra til at mennesket i større grad føler moralsk ansvar overfor naturen?
ESSAY: For Nietzsche var musikk en lidenskap gjennom hele livet. For virkelig å forstå hans tenkning må man forstå hans forhold til musikken.
BOKUTDRAG: Kultur og språk er ikke ideologisk nøytrale fenomener, selv ikke når de foregir å «bare» underholde. De bør utsettes for kritisk analyse, og det samme bør andre fenomener vi ofte ser på som nøytrale.
BOKOMTALE: Et av essaysjangerens kjennetegn er at den motsetter seg enkle kategoriseringer. Arne Melbergs store antologi Essayet (2013) får fint fram essaytradisjonens bredde. Men går Melberg for langt i sin fremhevelse av det «egentlig» essayistiske?
INTERVJU: Det er presserende å finne et nytt innhold i dannelsen og oppdragelsen. Det mener Per Bjørn Foros og Arne Johan Vetlesen, som i sin seneste bok beskriver hvordan barn og unge bør oppdras til motstand.
TIDSSKRIFT: Platons syn på utdanning, Niccolò Machiavellis plass i filosofihistorien, fosterets moralske status, forklaringer på fenomenalbevissthet – og sannhetsbegreper hos Heidegger og Adorno. Denne utgaven av Norsk filosofisk tidsskrift er et åpent nummer med stor variasjon med tanke på både problemstillinger og tema.
Er mennesket myndig eller umyndig? Er det kanskje slik at vi pynter oss med selvstendighet, mens vi egentlig er umyndige? Den russiske dikteren Fjodor Dostojevski tar dette dilemmaet og rister det som en vott. Og ut ramler store spørsmål!
AKTUELT: Einar Gelius’ bok Sex i Bibelen møter motbør fra flere hold. Teologiprofessor Jone Salomonsen kritiserer hans måte å lese Bibelen på.
Redaktører: Solveig Nygaard Selseth og Hannah Monsrud Sandvik
Øvrig redaksjon: Hedda Susanne Molland, Alexander Myklebust, Oda Davanger, Henrik Wathne, Anna Marlene Karlsson, Feroz Mehmood Shah, Maria Seim, Eilif Guldvog Hartvedt.
© Salongen og forfatterne 2009-2021
Om Salongen | Kontakt | Facebook | Twitter | Personvern | About
Foreningen Salongen
Postboks 107
Problemveien 11
0313 OSLO
Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
Salongen er medlem av Norsk Tidsskriftforening og støttes av Kulturrådet.
ISSN 2703-7053