Kategori - agora

Klokskap og fellesskap (2)

TIDSSKRIFT: Det er flere former for statsstyre, og derfor flere mulige varianter av den gode borger, mens det er bare én versjon av den gode mann, han som besitter fullkommen dyd.

Klokskap og fellesskap (1)

TIDSSKRIFT: – De ulike aspektene ved fronêsis som dermed gir seg til kjenne, gir anledning til å spore en politisk dimensjon utover den eksplisitte anvendelsen av klokskap i politiske organer, skriver Pål Rykkja Gilbert i siste nummer av Agora. 

Slow sociology

TIDSSKRIFT: For Bourdieu er sosiologiens gjenstandsfelt noe usynlig. Det er relasjoner som ikke kan fotograferes, men som ligger under den interaksjon som kan observeres, skriver Annick Prieur i siste nummer av Agora.

Slutten på demokratiet?

TIDSSKRIFT: – I stedet for at politikken står over markedet, står markedet i dag over politikken, skriver Stein Sundstøl Eriksen i siste nummer av Agora.

Fotografi og følelser

TIDSSKRIFT: Fotografiet er for Proust nært knyttet til følelser og en lengsel etter å nå utover seg selv, skriver Marit Grøtta i siste nummer av Agora.

Rettferdighet som deltakelse på like vilkår

TIDSSKRIFT: Nancy Frasers rettferdighetsteori er et godt verktøy for å identifisere og analysere faktorer som hindrer likeverdig samfunnsdeltakelse, skriver Kjersti Fjørtoft i siste nummer av Agora.

«Maskinisme» og destratifisering

TIDSSKRIFT: Gilles Deleuze og Félix Guattari blir sjelden behandlet innenfor rammen av biopolitiske studier. Like fullt har de viktige bidrag til diskusjonen av forholdet mellom biologi og politikk, hevder Ragnar Myklebust i siste nummer av Agora.

Rasisme uten rasister i Norge

FRA ARKIVET: Hvordan kommer rasisme til uttrykk i den norske offentligheten? Tidsskriftet Agora er ute med nytt temanummer om rasisme, og Salongen publiserer her Frode Hellands artikkel om rasismen i Norge.

Arkaisk modernisme

TIDSSKRIFT: Ifølge historikeren Eric Hobsbawm er den afrikansk-amerikanske musikken den første folkemusikken som ikke ble marginalisert av moderniseringsprosessen. Tvert imot har den i ekstrem grad vært i stand til kontinuerlig å fornye seg, så til de grader at det i dag er få musikkformer som er upåvirket av den.

Jeg anerkjenner deg, men fordi jeg anerkjenner noe i deg mer enn deg, må jeg fornærme deg

TIDSSKRIFT: Slavoj Žižek er etter hvert blitt litt av et fenomen. Som fagfilosof og samfunnsteoretiker står han i en kritisk tradisjon fra den tyske idealismen, Marx, psykoanalysen og Frankfurterskolen. Samtidig representerer han en filosofi som tar sjansen på å forholde seg til konkrete, historiske fenomener og tendenser. Žižeks filosofiske systematikk er imidlertid ikke alltid umiddelbart innlysende. I denne artikkelen fra Agoras kommende temanummer om Žižek hevder Henrik Jøker Bjerre at strukturen i den slovenske filosofens tenkning kan utleses av hans oppfatning av kjærlighet og anerkjennelse.

Nytt Agora – om Habermas

TIDSSKRIFT: Består verdien av Jürgen Habermas’ arbeid i dag i at han er en klassisk moral- og rettsfilosof i tradisjonen fra Kant, som er ute etter å formulere et teoretisk rammeverk for begrunnelsen av normative idealer, spørres det i temanummerets leder.

Nytt Agora – om skulptur

TIDSSKRIFT: I disse dager kommer årets siste nummer av Agora ut i postkassene. «Med skulptur som prisme søker dette nummeret av Agora å belyse mulige ruter gjennom kunstfilosofien i det historiske og argumentative spennet fra opplysningen via høymodernismen og frem til vår egen tids debatter,» heter det i lederen.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…