Kategori - antikken

Den glemte arven

UTVIDET BOKOMTALE: Hvorfor lese arabisk filosofi? En ny utgivelse fremhever likhetene mellom den arabiske og den vestlige tradisjonen, og viser hva vi har å tape på å overse den arabiske arven.

Kunsten å feile

MASTER: Perfekte mennesker vil per definisjon ikke ha noe feilaktig ved seg. Derfor er de også fullstendig uinteressante – i alle fall for Aristoteles’ tragedieteori.

Gudenes teater

BOKOMTALE: Hva forårsaker ulykken i den greske tragedien? Stuart Lawrence forsøker å finne et svar ved å analysere nær halvparten av de overleverte tragediene. Dessverre kommer utgivelsen aldri frem til noen helhetlig konklusjon, og de enkelte analysene blir hengende i løse luften.

Athens siste balansekunstner

BOKOMTALE: Den opportunistiske greske generalen Alkibiades’ liv og virke (ca. 450-404 fvt.), kan by på en spennende inngang til en dramatisk periode i Athens historie. Tord Østbergs Alkibiades og Athen skriver seg inn i en lang tradisjon når han tar i bruk dette perspektivet, men klarer ikke å hevde seg med de beste av sine forgjengere.

2000 år på 300 sider

BOKOMTALE: Christine Amadous bok om antikken og middelalderen i Vestens idéhistorie kunne lett sprengt alle rammer. I stedet har vi fått en kondensert, men rik innføring som gir lyst til å lese mer.

Eksemplaritetens retorikk

BOKOMTALE: Hva er eksemplaritet? Hvordan skal vil forstå eksemplets makt? Og hva skjer med eksempler når vi trekker kjønn inn i diskusjonen? Det er dette Anne Eriksen, Ellen Krefting og Anne Birgitte Rønning undersøker i Eksemplets makt.

Estetikkens idéhistorie på norsk

BOKOMTALE: Det er en utbredt misoppfatning at estetikken oppstår på 1700-tallet, med A.G. Baumgartens verk Aesthetica. Fenomenene vi sikter til med begrepene «estetikk» og «kunst» er langt eldre, og likeså den teoretiske gjennomtenkningen av dem. Arnfinn Bø-Rygg og Trond Berg Eriksens antologi over klassiske tekster om estetikk strekker seg fra Platon til Diderot. Boken er en gullgruve for alle som arbeider med estetikk, enten det er ut fra filosofiske, kunsthistoriske, idéhistoriske, eller teologiske faginteresser.

Den greske kunsten og orienten

BOKOMTALE: I alle innføringer som behandler den greske antikken i en viss detalj, anerkjenner man en ‘orientaliserende periode’ fra 700-tallet f.Kr. De fleste vil trolig innrømme at det på denne tiden var en utstrakt kontakt mellom det vi anerkjenner som gresk kultur og andre tradisjoner lengre øst og sør. Men selve klassifiseringen gresk/ikke-gresk bidrar kanskje til å fôre oss med unødige fordommer. Ann C. Gunters bok Greek Art and the Orient minner oss om hvor lett det er å forveksle egne kategorier med naturnødvendigheter.

Anthistenes

STUDIO SOKRATES: Anthistenes grunnla den kyniske skolen i antikken. Sokrates var kritisk. Da Anthistenes kledde seg i kappe av simpleste sort og kun bar på en stokk og en pung for å markere avstand til velstående athenere, sa Sokrates: «Jeg ser forfengeligheten tvers i gjennom kappen din, Anthistenes.»

Mekanikk

STUDIO SOKRATES: Mekanikk er kunsten å pønske ut og å bygge maskiner som virker i overensstemmelse med naturkreftene. Antikkens grekere tenkte på tre ting når de nevnte ordet mechane: Verktøy, hjelpemiddel og krigsmaskiner. Ikke rart at dagens mann liker seg på Clas Ohlson.

Solon

STUDIO SOKRATES: Til Krøsus sa den vise Solon ved synet av hans skatter: Du først bak gravens stille hegn vil lykken finne! Solon og Krøsus må ha lagt seg nedpå en stund for å diskutere filosofi. «Hvem er den lykkeligste av oss to?»

De nølende romerne

AKTUELT: Hvorfor var romerne nølende og inkonsistent i møtet med grekerne? Et innlegg på den ypperlige Masterbloggen foreslår mulige forklaringer.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…