Kategori - humaniora

Exphil, vårt Exphil

REPUBLISERING: «Exphil, vårt Exphil» fra 2018 er vår fjerde republisering i sommer. Debattinnlegget skrevet av Einar Bøhn (UiA) føyet seg inn i fjorårets debatt om exphils plass i høyere utdanning. Bøhn mener exphils mål må være en kritisk innføring i hvorfor vi tenker som vi gjør, og at faget burde brukes som inngangsnøkkel for nye studenter til norsk akademia.

Exphil, vårt exphil

DEBATT: Hva vil vi med høyere utdanning, og kan man egentlig utdanne folket uten exphil? I dette innlegget diskuterer Einar Duenger Bøhn hva exphil er og bør være.

Idehistoriske selvbetraktninger

BOKOMTALE: Selvtematiseringen er en del av refleksiviteten til idehistoriefaget. En ny antologi med bidragsytere fra det idehistoriske miljøet ved universitetet i Oslo gjør opp status for faget i samtiden og justerer blikket på fortiden.

Humanioras utfordringer i det digitale landskapet

AKTUELT: Er digitale verktøy bare pynt på søknader til forskningsprosjekter i akademia eller nyttige hjelpemidler innen humanistisk forskning? Norske akademikere bør se til digital humaniora, for å finne noe av svaret.

– Irrelevante gjentagelser

DEBATT: – Responsen gir en følelse av at avsenderen mangler vilje til å lytte til kritikk, skriver filosofiprofessor Einar Bøhn i sitt svar til Norges forskningsråd.

Forskningsrådet og humaniora

DEBATT: – Det vanskelig å tenke seg at et helt fagområde er i ferd med å visne hen på grunn av måten vi tildeler våre midler på, hevder Forskningsrådet i sitt tilsvar på Einar Duenger Bøhns kritikk av humanistisk forskningsfinansiering.

Om humanistisk forskningsfinansiering

DEBATT: – Humanistisk forskning visner hen under Norges forskningsråd sin forskningspolitiske jernhånd. Tildel heller midler basert på oppnådde resultater, foreslår filosofiprofessor Einar Duenger Bøhn.

Skolen – en glemt humanioraforvalter

BOKOMTALE: I «Kraften i allmenn dannelse. Skolen som formidler av humaniora. Bidrag til historisk lesning» argumenterer Merethe Roos for at skolen og skolens historie kan bidra til svar på spørsmålet om humanioras relevans i dagens samfunn.

Mot en bredere idéhistorie

AKTUELT: Senter for global og komparativ idéhistorie er i den spede oppstartsfasen. Bak nettsidens få og navnløse artikler står tidligere Ny Tid-redaktør Dag Herbjørnsrud. Målet? Å berge siste rest av humaniora, bryte ned forestilte kulturfellesskap og danne grunnlaget for en ny opplysningstid.

Nytter det med filosofi? (2)

DEBATT: Hva skal filosofifaget tjene til? Hvis spørsmålhorisonten er det daglige brød, er det nok litt av hvert som kan bli svar skyldig. Men hva med oppmerksomhet utover denne horisonten?

Nytter det med filosofi? (1)

DEBATT: I denne første delen av et todelt debattinnlegg drøftes former for tvang som har betydning for bl.a. spørsmålet om nytte og unytte, eller ytre og indre nødvendighet.

Norsk filosofi — et blikk utenfra

DEBATT: Skal norsk filosofi være i stand til å bidra til samfunnet, må vi sikre at det finnes frie forsknings- og undervisningsinstitusjoner.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…