Kategori - kristendom

Filosofihistorie som læringsprosess (2)

Som sosialfilosof er Habermas i mindre grad interessert i troens dogmatiske innhold enn hva han er i dens livsorienterende kraft, og at den derigjennom virker sosialt integrerende.

Simone Weil og «det greske mirakel»

TIDSSKRIFT: – Trojanerkrigen, eller heller, Homers skildring av den i Iliaden, blir Simone Weils inngang til den greske filosofien, en filosofi som ikke er begrenset til fagfilosofien, men som handler om synet på forholdet mennesker imellom og mellom guder og mennesker, skriver Christine Amadou i siste nummer av Agora.

Luther, liberalismen og myten om den livssynsnøytrale staten

ESSAY: Var Martin Luther en radikal teolog eller apologet for enevelde? Hvordan en forstår reformasjonen og hvilket syn en anlegger på Luther henger nøye sammen med det større historiske forholdet mellom vår kristne fortid, opplysningstiden og liberalismen.

Jakten på det felles menneskelige

DEBATT: Den islamske filosofiens grunntanke ligger i å våge å tenke selvstendig og ikke overdra dette arbeidet til ytre religiøse instanser, skriver Farhan Shah som drøfter nyere tids sekulær-liberal kritikk av islam.

Skolen – en glemt humanioraforvalter

BOKOMTALE: I «Kraften i allmenn dannelse. Skolen som formidler av humaniora. Bidrag til historisk lesning» argumenterer Merethe Roos for at skolen og skolens historie kan bidra til svar på spørsmålet om humanioras relevans i dagens samfunn.

Apologetikk

TIDSSKRIFT: Finnes Gud, eller er selve gudsbegrepet inkoherent? Er det rasjonelt å tro på Gud, eller er gudstro jevngodt med overtro? En apologet må svare på disse spørsmålene, og svare på en bestemt måte: For «apologetikk» betyr nettopp forsvar for tro eller, mer snevert, forsvar for kristen tro.

Munker som leker kvinner

FORSKNING: I Bernard av Clairvaux’ Prekener over Salomos Høysang (Sermones super cantica canticorum) er verden snudd på hodet. Askese er erotisk nytelse og munkene opptrer som kvinner. Prekenene ble forfattet i cistercienserklosteret Clairvaux mellom 1135 og 1153, og de er blant høymiddelalderens mest berømte og innflytelsesrike tekster. Bernards fortolkning av kjærlighetsforholdet mellom sjelen og Kristus – metaforisk fremstilt som brud og brudgom – kom til å prege sekulær så vel som religiøs diktning i århundrer.

Randsonejomfruer

FORSKNING: Er jomfrudom et spørsmål om fysikk eller moral? Sett i lys av den opphetede debatten om kulturell konstruktivisme versus biologi som gikk for en stund tilbake, kan antikkens tekster om jomfrudom vise at kompleksiteten i relasjonen mellom kropp, kjønn og kultur på ingen måte er noe nytt.

Istanbul, verdens navle?

TIDSSKRIFT: Arr – idéhistorisk tidsskrift er ute med et nytt temanummer om Istanbul. Her finner du lederen.

Om bioetikk i verdensreligionene

BOKOMTALE: Bioetikk i verdensreligionene presenterer ulike religioners svar – og mulige svar – på bioetiske utfordringer, med særlig vekt på medisinske og teknologiske problemstillinger knyttet til livets begynnelse og slutt. Den er blitt en god oversikt for alle med et ønske om å forstå ulike svar på bioetiske utfordringer. Men med noen grep kunne den ha blitt langt bedre.

Paulus’ brev

BOKOMTALE: Når den saftigste og største delen av Det nye testamente nå er samlet og oversatt, ønskes alle lesere velkommen. Fanden har uansett forspist seg på Paulus.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…