Kategori - opplysningstid

Fridom eller eigedom?

REPUBLISERING: «Fridom eller eigedom» fra 2017 er en innledning til, og oversettelse av utdrag fra Mary Wollstonecrafts Et forsvar for menneskerettighetene. Innledningen, skrevet av daværene redaktør i Salongen, Alexander Myklebust, forteller om Wollstonecraft og Edmund Burkes uenigheter angående samfunnsverdier.

Rousseaus Emile

REPUBLISERING: Bokomtalen «Rousseaus Emile» fra 2010, skrevet av Øyvind Gjems Fjeldbu, er den tredje republiseringen i sommer. Omtalen er skrevet i forbindelse med den fullstendige oversettelsen til norsk av Rousseaus Emile. Som rød tråd i verket er fortellingen om en kjønnet oppdragelse av et menneske. Fjeldbu presenterer Emile som et nøkkelverk når det kommer til å forstå Rousseaus ideer og grunntanker innen et vidt spekter av temaer.

Opplysning på bergensk

BOKOMTALE: Den bergenske opplysningsmannen Claus Fasting fortjener kanskje mer oppmerksomhet enn han har fått? En slik oppmerksomhet får han av Aina Nøding i Claus Fasting. Dikter, journalist og opplysningspioneer. 

Den oversette likheten (1)

OVERSETTELSE: «Let godt og forsøk – dersom du klarer – å skjelne mellom de to kjønn slik naturen disponerer dem. Over alt vil du se at skillet er uklart, over alt samarbeider de i overensstemmelse med skaperens vilje», skriver de Gouges i Kvinnerettighetserklæringen.

Fridom eller eigedom?

OMSETTING: Menneskerettane fordrar at vi fer åt med kvarandre som medmenneske, og verken som meir eller mindre verdige enn ein sjølv, hevdar Mary Wollstonecraft i sitt politiske kampskrift mot Edmund Burke.

En idealisk lärobok

BOKOMTALE: Tidsrummet från 1600 till 1800 i Västens idéhistoria är krävande att presentera på et tillfredsställande sett. Att göra det på tre hundra boksidor är en prestation av den sällsynta. Just en sällsynthet som detta är Ellen Kreftings Modernitietens fødsel 1600-1800, tredje bind av serien Vestens idéhistorie. Boken innehåller inte många nya teorier i ämnet, men med en utsökt förmåga att kommunicera har Krefting skrivit en idealisk lärobok.

Et jeg blir til i fellesskap

ESSAY: Rousseaus eufori over det nyfødte barnets uskyld er vel kjent. Det er fordi tilstanden er så sjelden.

Rousseaus metodiske motstand

BOKOMTALE: Martin Wåhlbergs Opplysningens sorte får er et bredt anlagt oversiktsverk med vekt på det paradoksale i Jean-Jacques Rousseaus tenkning. Den lykkes langt på vei med sine intensjoner, men kan til tider bli noe uengasjerende. Den går også en tanke for langt i å forsvare Rousseaus kontroversielle sider.

Menneskevitenskapens mann

SAMLESIDE: «Ingen har influert den filosofiske tenkningens historie på en dypere og mer forstyrrende måte», skrev Isaiah Berlin om David Hume i 1956. Filosofiverdenen har i år feiret at det er 300 år side Hume ble født. Her samler Salongen noen tråder om filosofen som av mange anses som selve nøkkelen til den skotske opplysningen.

Rousseaus Emile

BOKOMTALE: Det er ikke vanskelig å finne urealistiske forventninger og mål, svakheter og paradokser i Rousseaus modell for oppdragelse av mennesket. Så hvorfor forstås Emile fortsatt som et banebrytende verk innen pedagogisk tenkning? 248 år etter at det ble utgitt for første gang i Frankrike, foreligger endelig Jean-Jacques Rousseaus monumentale verk Emile – eller om oppdragelse (1762) i sin helhet på norsk.

Opplysningstidens kvinner

BOKOMTALE: Jeg skulle så gjerne ha kunnet si til Salongens lesere: Se her, les og lær, endelig en bok som tar kvinners bidrag på alvor! Men dessverre kan jeg ikke det. Og det er synd, for det er ikke hver dag det utgis en påkostet og gjennomillustrert bok om historiske kvinner.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…