STUDIO SOKRATES: Augustin bringer inn et nytt element i kunsten å forstå seg selv. Anger. Det tar lang tid å bli et godt menneske. Uten å erkjenne sine feilgrep og synder kommer man ikke videre.
STUDIO SOKRATES: «Det finnes en gruppe mennesker som nylig har begynt å spre seg i verden: De er late, kranglevorne, innbilske, snarsinte, dumme, grådige, gale og fulle av overmot!» Zevs er bekymret: Hvis folk begynner å ta filosofene på alvor blir det slutt på ofringen til Gudene.
STUDIO SOKRATES: Lukian fra Samosata (120-180 e.Kr.) var opptatt av dumskap. Han raljerer med enfoldige filosofer og åndsforlatte tenkere i sketsjer og satiriske tekster som er en svir å lese. Et spørsmål melder seg: Henger han ut filosofene for å rettlede oss – eller mener han filosofien bare hjemsøkes av støyende tullinger?
STUDIO SOKRATES: «Weitermachen!» står det på gravsteinen der Herbert Marcuses aske er begravet i Berlin. En sangvinsk hilsen til alle oss som fortsatt snubler rundt i steinrøysa med flekker av kritisk teori på slipset mens vi lurer på hvor det ble av venstresida. Ingen tvil: Herbert Marcuse var og ble berliner!
STUDIO SOKRATES: Hvorfor ler vi? Og hva betyr humor, latter og vitser for oss her vi snubler omkring i livet? Har filosofene noe å bidra med?
STUDIO SOKRATES: Empedokles fra Sicilia (490-430 f. Kr.) likte å presentere seg som åndsmenneske, gudelignende. Enkelt var det ikke å forstå alt han påsto, men han klarte å utrydde malaria fra Agrigent på Sicilia ved å la et par innsjøer tørke ut. Og han har et forbløffende moderne syn på celler og biologi, på kjærlighet og strid. Empedokles lærte om gjenfødsel. Menneskesjelen beveger seg fra et stadium til det neste – stadig nærmere det guddommelige.
Friedrich Nietzsche var ikke førstemann. Empedokles (494-434 f. Kr.) tenkte seg at elementene forenes av kjærlighetskraften til en verden slik vi kjenner den. Etter hvert taper kjærlighen sitt momentum, strid blir den rådende kraft. Allting oppløser seg. Empedokles er vår mann i Studio Sokrates.
STUDIO SOKRATES: Det oppstår et visst ubehag når vi tenker på vår egen frihet. Vi kan ikke velge om vi vil være frie – vi er frie, ferdig med det. Dermed blir det opp til oss å finne et livsinnhold som samsvarer med vår egen frihet, og det er her vanskelighetene står i kø, selv om vi lengter etter å føre et ubesværet liv.
STUDIO SOKRATES: «Det er mitt håp at musikken vi spiller speiler følelsene til de svarte i USA», sa en av musikerne som spilte sammen med artisten i Studio Sokrates denne uken: Kenny Dorham. Jazzmusikerne strevde på sin måte med å gjøre det amerikanske demokratiet åpnere og mer inkluderende.
STUDIO SOKRATES: Alkibiades nektet å lære fløytespill fordi man ser så rar ut i fjeset når man spiller. Han var en av de styrtrike unge athenerne som lærte talekunst og steg som en rakett i politikken. Den unge Alkibiades og forholdet til Sokrates er tema i Studio Sokrates.
STUDIO SOKRATES: En av anklagene i rettssaken mot Sokrates var at han ledet ungdommen inn på ville veier. Alkibiades (450-405 f.Kr.) var en av de unge rebellene i Athen. Han kjente Sokrates godt. For mange athenere ble Alkibiades en stor krigshelt, for andre en forræder og landssviker, drivkraften bak athenernes «Stalingrad» – krigen mot Sicilia. Alkibiades er dagens mann i Studio Sokrates.
STUDIO SOKRATES: I den politiske økonomien synker arbeideren nedover til samme status og nivå som en vare. En bedrøvelig gjenstand som kan byttes ut med en annen gjenstand, en annen arbeider, når den ikke lenger virker. Denne samfunnsøkonomiske utarmingen av arbeideren vil føre til revolusjon, tenkte Marx. Men det gikk ikke akkurat sånn som han hadde tenkt.
Redaktør: Hannah Winther
Øvrig redaksjon: Solveig Nygaard Selseth, Oda Davanger, Henrik Wathne, Anna Marlene Karlsson, Feroz Mehmood Shah, Maria Seim, Eilif Guldvog Hartvedt, Audun Syltevik.
© Salongen og forfatterne 2009-2021
Om Salongen | Kontakt | Facebook | Twitter | Personvern | About
Foreningen Salongen
Postboks 107
Problemveien 11
0313 OSLO
Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
Salongen er medlem av Norsk Tidsskriftforening og støttes av Kulturrådet.
ISSN 2703-7053
