Kategori - Kant

Revolusjonens røyst

BOKOMTALE: Med den franske revolusjonen som bakteppe utvikla Kant den politiske tenkinga si gjennom offentleg debatt med andre intellektuelleg i samtida. Reidar Maliks kastar nytt lys på den store opplysingsfilosofen i boka «Kant’s Politics in Context» .

Nytter det med filosofi? (1)

DEBATT: I denne første delen av et todelt debattinnlegg drøftes former for tvang som har betydning for bl.a. spørsmålet om nytte og unytte, eller ytre og indre nødvendighet.

Hvor stor er en ting?

KRONIKK: Immanuel Kant (1724-1804) framsatte i sin tid en av filosofihistoriens mest radikale teser: Det finnes ingen verden i tid og rom uten mennesker. Så selv om menneskearten først dukker opp relativt seint i universets historie, har tingene alltid vært relatert til oss. Ellers ville de ikke vært plassert i tid og rom. Kanskje hadde han rett?

Rystelser i mellomgulvet

STUDIO SOKRATES: Hvorfor ler vi? Og hva betyr humor, latter og vitser for oss her vi snubler omkring i livet? Har filosofene noe å bidra med?

Tid for handling – og fornuft? (2)

ESSAY: Finnes det viktige, interessante forbindelser mellom tiden og fornuften? I forrige innlegg undersøkte jeg skillet mellom moderne klokketid og førmoderne handlingstid. I dette innlegget vil jeg undersøke menneskets tidsbevissthet som en forutsetning for ikke-instrumentell fornuft. Kan fornuften i en videre forstand sees som en mulig forutsetning for den samme tidsbevisstheten?

Kants modale kritikk

FORSKNING: I sin Kritikk av den rene fornuft analyserer Immanuel Kant de nødvendige forutsetningene for muligheten av erfaring. Likevel blir Kants forståelse av de modale forestillingene om nødvendighet og mulighet overraskende sjelden diskutert blant forskere. Man skulle tro at Kant ikke drøftet dem overhodet. Men i min avhandling From Thinking to Being viser jeg det motsatte: Ikke bare har Kant en teori om modalitet; den er også uvanlig interessant, sofistikert og svært sentral.

Et forsvar for filosofiens egenart

DEBATT: Mennesket forstås best gjennom et førstepersonsperspektiv på verden, ikke gjennom observasjon utenfra, slik objektivistene hevder.

Kierkegaard og Kant

FORSKNING: Kan Kants religionsfilosofi kaste lys over Kierkegaards tanker om ondskap, tro og håp? Min doktorgradsavhandling argumenterer for at en sammenligning med Kant kan hjelpe oss å forstå Kierkegaards teori. Særlig gjelder dette tema som moralsk ondskap, antropologi (menneskesyn), og religion.

Wille, Willkür og aktelse

DEBATT: I et meget interessant innlegg om den moderne frihet behandler Jonas Jakobsen Hegels oppfattelse av viljesfrihet i Rettsfilosofien. Innlegget er en kommentar til Per Bjørn Foros’ analyse av den moderne frihetstenkning.

Løgstrup om Kant

BOKOMTALE: I Kants kritik av erkendelsen og refleksionen, som nå er nyutgitt på forlaget Klim, tar den danske filosofen og teologen Knud Ejler Christian Løgstrup for seg Kants filosofi.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…