Hvordan bør populismen forstås? En rekke populismeteoretikere har forsøkt å definere dem som en retorisk form, der det sentrale kjennetegnet er motsetningen mellom folk og elite.
TIDSSKRIFT: Arendt sine tekstar, skrivne i etterkant av andre verdskrig, er prega av ei uro for dei trekka ved totalitær praksis som lever vidare i moderne og erklærte demokratiske samfunn – til dømes at menneska sin fridom vert innskrenka og at for mykje makt er samla i få hender.
INGRESS: Hannah Arendts politiske tenkning er aktuell, og hennes idé var at det kan oppstå lyspunkt selv i problematiske politiske faser der autoritær politikk utfolder seg. Dette hevder filosofen Richard J. Bernstein, som i sin siste bok forklarer hvorfor Arendt bør leses nå.
DEBATT: I menneskelige samfunn preget av økende grad av pluralisme, er det høyst viktig å opprettholde en saklig og sivilisert debattpraksis som kritiserer ulike og endog divergerende perspektiver uten å degradere eller dehumanisere individet. Farhan Shah minner om Arne Næss’ saklighetslære for gode meningsutvekslinger.
ESSAY: Hva kan exphil brukes til? Gjennom exphil kan filosofien formidle refleksjon over den rasjonalitet studenter skal bruke som kommende vitenskapsfolk, men også som samfunnsborgere.
BOKOMTALE: Ved å gjøre krav på å være noe helt nytt og annerledes i historien, må det moderne legitimere og dermed problematisere seg selv. I sitt krav på annerledeshet er det ikke noe selvsagt, og følgelig må moderniteten hele tiden forsikre seg om sin egen fortreffelighet!
DEBATT: Den islamske filosofiens grunntanke ligger i å våge å tenke selvstendig og ikke overdra dette arbeidet til ytre religiøse instanser, skriver Farhan Shah som drøfter nyere tids sekulær-liberal kritikk av islam.
TIDSSKRIFT: «Etter Charlie Hebdo. Ytringsfrihetens krise i historisk lys» er fruktbar på egne premisser, og inviterer til grundig og informert lesning, skriver Charles Ess i siste nummer av Arr.
ESSAY: De tar feil som tror at modernitetsdiskusjonen bare har akademisk interesse. Når vi til daglig forestiller oss at verden henger sammen, men våkner med følelsen av å se at det er noe som ikke stemmer og at det går feil vei, ser vi den forskjellen som gjør en forskjell på samme tid som vi ser det mønsteret som forbinder.
BOKOMTALE: I «Kraften i allmenn dannelse. Skolen som formidler av humaniora. Bidrag til historisk lesning» argumenterer Merethe Roos for at skolen og skolens historie kan bidra til svar på spørsmålet om humanioras relevans i dagens samfunn.
TIDSSKRIFT: – I stedet for at politikken står over markedet, står markedet i dag over politikken, skriver Stein Sundstøl Eriksen i siste nummer av Agora.
DEBATT: Den offentlige debatten trenger at vi argumenterer i samsvar med ethvert menneskes grunnleggende rettigheter. Dessverre gjør de færreste norske maktpersoner dette i dag.
Redaktør: Hannah Winther og Eilif Guldvog Hartvedt
Øvrig redaksjon: Henrik Wathne, Anna Marlene Karlsson, Audun Syltevik, Kamilla Østerberg, Amanda Hersvik.
© Salongen og forfatterne 2009-2021
Om Salongen | Kontakt | Facebook | Twitter | Personvern | Abou
Foreningen Salongen
Postboks 107
Problemveien 11
0313 OSLO
Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
Salongen er medlem av Norsk Tidsskriftforening og støttes av Kulturrådet.
ISSN 2703-7053
