Kategori - demokrati

Venstrepopulisme mot nyliberalismen

Hvordan bør populismen forstås? En rekke populismeteoretikere har forsøkt å definere dem som en retorisk form, der det sentrale kjennetegnet er motsetningen mellom folk og elite.

Arendt, samtidskunst og demokratiopplæring

TIDSSKRIFT: Arendt sine tekstar, skrivne i etterkant av andre verdskrig, er prega av ei uro for dei trekka ved totalitær praksis som lever vidare i moderne og erklærte demokratiske samfunn – til dømes at menneska sin fridom vert innskrenka og at for mykje makt er samla i få hender.

Hannah Arendts fornyede aktualitet

INGRESS: Hannah Arendts politiske tenkning er aktuell, og hennes idé var at det kan oppstå lyspunkt selv i problematiske politiske faser der autoritær politikk utfolder seg. Dette hevder filosofen Richard J. Bernstein, som i sin siste bok forklarer hvorfor Arendt bør leses nå.

Den offentlige debattpraksisens kardinalpunkter

DEBATT: I menneskelige samfunn preget av økende grad av pluralisme, er det høyst viktig å opprettholde en saklig og sivilisert debattpraksis som kritiserer ulike og endog divergerende perspektiver uten å degradere eller dehumanisere individet. Farhan Shah minner om Arne Næss’ saklighetslære for gode meningsutvekslinger.

Exphil som kulturpolitikk

ESSAY: Hva kan exphil brukes til? Gjennom exphil kan filosofien formidle refleksjon over den rasjonalitet studenter skal bruke som kommende vitenskapsfolk, men også som samfunnsborgere.

Modernitet som problem (1)

BOKOMTALE: Ved å gjøre krav på å være noe helt nytt og annerledes i historien, må det moderne legitimere og dermed problematisere seg selv. I sitt krav på annerledeshet er det ikke noe selvsagt, og følgelig må moderniteten hele tiden forsikre seg om sin egen fortreffelighet!

Jakten på det felles menneskelige

DEBATT: Den islamske filosofiens grunntanke ligger i å våge å tenke selvstendig og ikke overdra dette arbeidet til ytre religiøse instanser, skriver Farhan Shah som drøfter nyere tids sekulær-liberal kritikk av islam.

Ytringsfrihetens fremtid og fortid

TIDSSKRIFT: «Etter Charlie Hebdo. Ytringsfrihetens krise i historisk lys» er fruktbar på egne premisser, og inviterer til grundig og informert lesning, skriver Charles Ess i siste nummer av Arr.

Prolegomena til en ny kulturpolitikk

ESSAY: De tar feil som tror at modernitetsdiskusjonen bare har akademisk interesse. Når vi til daglig forestiller oss at verden henger sammen, men våkner med følelsen av å se at det er noe som ikke stemmer og at det går feil vei, ser vi den forskjellen som gjør en forskjell på samme tid som vi ser det mønsteret som forbinder.

Skolen – en glemt humanioraforvalter

BOKOMTALE: I «Kraften i allmenn dannelse. Skolen som formidler av humaniora. Bidrag til historisk lesning» argumenterer Merethe Roos for at skolen og skolens historie kan bidra til svar på spørsmålet om humanioras relevans i dagens samfunn.

Slutten på demokratiet?

TIDSSKRIFT: – I stedet for at politikken står over markedet, står markedet i dag over politikken, skriver Stein Sundstøl Eriksen i siste nummer av Agora.

Retten til frihet

DEBATT: Den offentlige debatten trenger at vi argumenterer i samsvar med ethvert menneskes grunnleggende rettigheter. Dessverre gjør de færreste norske maktpersoner dette i dag.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…