Kategori - filosofihistorie

Femina sum, ergo cogito

Ingeborg Owesen svarer Truls Wyllers «Om kvinnelig filosofi» fra Klassekampen 16. januar 2021. Kanon er ikke skrevet i stein, og kvinnelige filosofer bør være med.

Meir enn ei filosofihistorie

BOKOMTALE: Jürgen Habermas går historisk til verks for å finne ut om verda går framover. Og om filosofifaget har livets rett.

Exphil, vårt Exphil

REPUBLISERING: «Exphil, vårt Exphil» fra 2018 er vår fjerde republisering i sommer. Debattinnlegget skrevet av Einar Bøhn (UiA) føyet seg inn i fjorårets debatt om exphils plass i høyere utdanning. Bøhn mener exphils mål må være en kritisk innføring i hvorfor vi tenker som vi gjør, og at faget burde brukes som inngangsnøkkel for nye studenter til norsk akademia.

En mangelfull historie

REPUBLISERING: «En mangelfull historie» fra 2017 er et debattinnlegg som er skrevet av daværende redaktør Hilde Vinje. Innlegget påpeker fraværet av kvinnelige tenkere på pensum for filosofihistorie ved universitetene i Norge. Vinje kritiserer den ensidige fremstillingen av filosofihistorien og presenterer samtidig Salongens satsing på oversettelser av kvinnelige tenkere fra filosofihistorien.

Exphil, vårt exphil

DEBATT: Hva vil vi med høyere utdanning, og kan man egentlig utdanne folket uten exphil? I dette innlegget diskuterer Einar Duenger Bøhn hva exphil er og bør være.

Me er ikkje her for å ha det gøy!

AKTUELT: Ludwig ­­Wittgenstein hadde eit alvorleg syn på livet. Men Wittgenstein-seminaret på Solvorn i Sogn er con amore, understrekar primus motor Knut Olav Åmås.

Filosofiens førstebevegere

ESSAY: Gargi i India, Ban Zhao i Kina, Hypatia i Egypt og Rabia fra dagens Irak: Før 1000-tallet la kvinnelige tenkere i det globale sør påfallende ofte grunnlaget for ny filosofi. Her er «førstebevegerne» alle bør kjenne til.

Fridom gjennom form

BOKOMTALE: Noam Chomsky har vore ein sentral figur på område lingvistikk og språkfilosofi i ein mannsalder. Men tankane hans om kva språk eigentleg er går langt ut over rammene til desse fagfelta.

En mangelfull historie

SALONGEN MENER: Kritisk tenkning er ingen kvinnefri sone, slik innføringsfagene i filosofihistorie ved norske universiteter gir inntrykk av. Med en ny oversetterserie vil Salongen bidra til å nyansere historien om filosofiens pionerer.

Om filosofihistorie og kanon

TIDSSKRIFT: Det finnes ingen krystallklar definisjon på hva en filosofisk kanon er, og det finnes flere ulike fremstillinger av filosofihistorien. Likevel bidrar både kanon og de filosofihistoriske fremstillingene sterkt til å forme filosofifaget. Det er én av grunnene til at vi i dette nummeret av Norsk filosofisk tidsskrift har ønsket å rette søkelyset mot Vestens filosofiske kanon og filosofihistorie.

Kierkegaard og Kant

FORSKNING: Kan Kants religionsfilosofi kaste lys over Kierkegaards tanker om ondskap, tro og håp? Min doktorgradsavhandling argumenterer for at en sammenligning med Kant kan hjelpe oss å forstå Kierkegaards teori. Særlig gjelder dette tema som moralsk ondskap, antropologi (menneskesyn), og religion.

Hvor historisk er filosofien?

AKTUELT: Hvordan bør dagens filosofi forholde seg til filosofihistorien? Vi har akkurat lagt ut professor Kjell Eyvind Johansens nye artikkel «Filosofiens forhold til sin historie» her på Salongen.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…