TIDSSKRIFT: Slavoj Žižek er etter hvert blitt litt av et fenomen. Som fagfilosof og samfunnsteoretiker står han i en kritisk tradisjon fra den tyske idealismen, Marx, psykoanalysen og Frankfurterskolen. Samtidig representerer han en filosofi som tar sjansen på å forholde seg til konkrete, historiske fenomener og tendenser. Žižeks filosofiske systematikk er imidlertid ikke alltid umiddelbart innlysende. I denne artikkelen fra Agoras kommende temanummer om Žižek hevder Henrik Jøker Bjerre at strukturen i den slovenske filosofens tenkning kan utleses av hans oppfatning av kjærlighet og anerkjennelse.