Kategori - litteratur

Retten som teater

BOKUTDRAG: Den russiske futuristen og dramatikeren Sergei Tretjakov var en nær venn av Bertolt Brecht. Han forsvant i 1937 som følge av justismord, som et offer for Stalins Moskvaprosesser, blei fengsla, torturert og tok visstnok livet av seg i fengselet i 1939. Ironisk nok hadde han i samarbeid med Bertolt Brecht begynt å reflektere over forholdet mellom teater, lov og rett. Ifølge Tretjakov utviklet Brecht et «rettslig teater»; scenen var rettssal, skuespill prosesser, teateret et tribunal. Dommerne var publikum, rettere sagt publikum dommere. Istedenfor å lulle seg inn i illusjoner, skulle tilskueren ta stilling; ut fra det en så på scenen dømme over både kunsten og livet.

Den voldelige lesningen

BOKOMTALE: Gilles Deleuze og Alain Badiou leser ikke skjønnlitteratur som de fleste andre filosofer. De intervenerer i tekstene, fremfor å interpretere, hvilket kan få en til å tenke at det finnes et taust skille i filosofien – mellom sterk og svak lesning av skjønnlitteratur. En ny bok undersøker den sterke lesningen, men gjør det ikke lett for leseren.

Bevegelige vesener

TIDSSKRIFT: Er selv romaner i ferd med å bli tvunget til entydig stillingstagen, for ikke å bli oppfattet som unnfallende ytringer?

Romere og romantikere

NY BOK: Det er en alminnelig oppfatning at romere og romantikere simpelthen ikke går godt i hop. Det er imidlertid på høy tid å utfordre komfortable forestillinger som dette. Essaysamlingen Romans and Romantics utforsker dialogen mellom romere og romantikere ved å belyse to relaterte spørsmål: «hvordan ble romantikken formet av resepsjonen av romerne?» og «hvordan har romantikken preget senere tiders forståelse av romerne?»

Et jeg blir til i fellesskap

ESSAY: Rousseaus eufori over det nyfødte barnets uskyld er vel kjent. Det er fordi tilstanden er så sjelden.

Russisk fortid og framtid

Pramdragarar ved Volga eller Burlaki (Burlaki na Volge, Бурлаки на Волге) måla av den russiske målaren Ilja Repin. Bilete blei laga i…

Rousseaus metodiske motstand

BOKOMTALE: Martin Wåhlbergs Opplysningens sorte får er et bredt anlagt oversiktsverk med vekt på det paradoksale i Jean-Jacques Rousseaus tenkning. Den lykkes langt på vei med sine intensjoner, men kan til tider bli noe uengasjerende. Den går også en tanke for langt i å forsvare Rousseaus kontroversielle sider.

Da virkeligheten ble alt

BOKOMTALE: Drømmene, fantasien, ja hele det indre liv er kommet i skvis. I vår iver etter å knytte erfaringer og tanker til den nærværende virkeligheten har vi skapt et samfunn som er i stand til å hjernevaske seg selv, hevder Annie Le Brun. Essayet Virkelighetsoverdose er nå oversatt til norsk.

Å henges uten rep

BOKESSAY: Hun hadde en hærskare av beundrere. Hun flyktet fra hans tilnærmelser. Han tenkte taktisk og allierte seg med hennes far. Hun overga seg. Han vant hennes gunst. Hun var hans nyeste erobring… Forsvar, angrep, tilbaketrekning, nederlag og seier: Det er ikke tilfeldig at kjærlighetens språk er mettet med krigsmetaforer. Slik krigen kan drepe, kan språket forføre.

Essaystil og dødsdrift

BOKUTDRAG: Hinsides lystprinsippet blir ansett som Sigmund Freuds mest gåtefulle og spekulative verk. Boken foreligger nå på norsk og Salongen presenterer her et lite utdrag fra Eivind Tjønnelands etterord.

Paul Valéry og det formløse

FORSKNING: Paul Valéry (1871–1945) oppnådde stor suksess i mellomkrigstiden med sine versedikt og essays om litteratur, kunst og politikk. I senere tid er han blitt noe av en forfatternes forfatter etter at interessen har gått fra tekstene som var skrevet for et samtidig publikum, til notatbøkene som han i utgangspunktet førte som en dialog med seg selv.

Kierkegaard, Ibsen og det moderne

BOKOMTALE: Hva har Kierkegaard og Ibsen til felles? En hel del, insiterer artikkelforfatterne av den nye antologien Kierkegaard Ibsen og det moderne i kor. Men hvorfor overser de en av Ibsens mest kierkegaardske figurer?

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…