MENY

Kategori - litteratur

Feministiske menn

BOKOMTALE: I «Feministiske menn. Nederland i skyggen av Skandinavia» beskriver og analyserer Else Barth og Henk Misset feministiske menns historie i det nittende århundre. Konklusjonen i den nederlandske utgivelsen er entydig: Vi trenger feministiske menn.

Den filosofiske dikteren

FORSKNING: Hvilken betydning har Ludwig Wittgensteins særegne, litterære stil? Noen mener den er filosofisk irrelevant. Men ser vi nærmere på måten han skriver, viser den seg å være filosofisk svært så interessant.

Veier til det fremmede

BOKOMTALE: Gisle Selnes’ Det fjerde kontinentet er et lærd overflødighetshorn – en samling essays som balanserer et både perspektivrikt og skarpsynt blikk på det fremmede med relevans langt utover geografiens skjulte prosesser. Men som bok stiller utgivelsen store krav til leserens litterære og historiske forkunnskaper.

Villmann og mammadalt

STUDIO SOKRATES: Jack Kerouac kalte mora si mémère nesten hele livet. Mémère er slang og betyr bestemor, eldre dame eller kjerring på fransk. Når Jack var på felgen, reiste han alltid hjem til mémère. Men mot slutten av livet endret tonen seg: Mamma tror hun er Napoleon Bonaparte!

Prins Vogelfrei den fotrappe

BOKOMTALE: For trubaduren Friedrich Nietzsche er sannheten en gift adelskvinne. Hans bok Den muntre vitenskapen foreligger nå for første gang på norsk.

Mills Om friheten

BOKOMTALE: John Stuart Mills On Liberty er nå oversatt til norsk, 151 år etter at førsteutgaven forelå på engelsk. Hvor fristende er det ikke å anvende Marx’ hegelianske historiefortolkning på hjemlige forhold: Først som tragedie, så som farse, deretter oversatt til norsk.

John Miltons Areopagitica

BOKOMTALE: John Miltons (1608–1674) forsvarstale for trykkefriheten er et elegant og inntrengende oppgjør med sensur. Til grunn ligger et begrep om fornuft med relevans på tvers av epoker.

Alle snakker om Freud

AKTUELT: I sommer har psykoanalysen vært debattema i avisspaltene. Denne uken blir det både paneldebatt om psykoanalysen og Freud-seminar i Oslo.

Nietzsches Allegro Feroce-sats

BOKOMTALE: «Vi er ukjente for oss selv, vi erkjennende vesener, ukjente for oss selv.» Slik åpner Friedrich Nietzsche (1844–1900) sin berømte undersøkelse av den menneskelige moralens opphav og verdi – en bok som ender i en dyrkelse av den sterke, bortenfor den gjengse moral og alskens samvittighetsnag. Moralens genealogi fra 1887 foreligger nå i ny norsk oversettelse.

Striden om postmodernismen

«Postmodernismens læresetninger er ikke lenger grensesprengende, bare litt flaue», skrev Morgenbladets kulturredaktør. «Én ting er sikkert: postmodernismen har ingen læresetninger», svarer litteraturprofessor Arild Linneberg.

Produktiv sensur i den dansk-norske tidsskriftfloraen?

Den trykte offentligheten som vokste frem på 1700-tallet, var slående mangfoldig. En mengde genrer ble utforsket og utviklet, i et teatralt spill der tvetydigheten, kritikken og skjemtet fikk stor plass. Denne utfoldelsen av ulike genre skjedde imidlertid under en tid der kongemaktens satte sterke begrensninger på det trykte ords frihet ved hjelp av sensur, porto- og privilegiepolitikk.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…