
Musikalitet i teorien
FORSKNING: Hvorfor er det så vanskelig å sette ord på opplevelsen vi får av å høre på musikk, og hva sier denne vanskeligheten om forholdet mellom musikk og språk?
FORSKNING: Hvorfor er det så vanskelig å sette ord på opplevelsen vi får av å høre på musikk, og hva sier denne vanskeligheten om forholdet mellom musikk og språk?
INTERVJU: Lasse Thoresen forklarar kva som er meint med at auditiv sonologi som musikkteori og analysemetode tar utgangspunkt i «musikk som høyrt», og korleis dette kan opne for refleksjon omkring kva musikk er.
AKTUELT: Årets Skjervheimseminar om utopier og dømmekraft bød på flere interessante foredrag, selv om Hans Skjervheims egen filosofi glimret med sitt fravær.
AKTUELT: Kva slags filosofiske innsikter kan musikk formidle? Under Salongens musikkdialog viste musikken sitt meningspotensiale seg frå ulike perspektiv.
INTERVJU: Peder Christian Kjerschow har gjennom ei årrekke undersøkt musikken sitt meiningspotensiale. Ved å utfordre både emosjonelt forankra og teknisk-objektiverande måtar å tilnærme seg musikk finn han ein grunnleggande vekselverknad mellom det å tenke og å lytte.
AKTUELT: Salongen sine lesarar er herved invitert til «Tenking, lytting og deltaking: musikkfilosofisk dialog» i Oslo, 24. oktober.
ESSAY: For Nietzsche var musikk en lidenskap gjennom hele livet. For virkelig å forstå hans tenkning må man forstå hans forhold til musikken.
FORSKNING: I en ny antologi tas det utgangspunkt i Heideggers filosofi for å utfordre objektiverende tenkning i musikkpedagogikken.
AKTUELT: Fikk du ikke med deg alle arrangementene under «Nietzsche og kunsten»? Hør opptak og les oppsummeringen av symposiet her.
STUDIO SOKRATES: Tingeltangel sier vi kanskje om razzle-dazzle. Ordet kom på moten i 1880-årene og beskriver en tilstand av forvirret frustrasjon, en kjapp tryllekunst som forbløffer tilskueren, en uventet dribling, et overraskende tricks. Razzle-dazzle og Razzamatazz. Ikke mye å bygge en frigjøringsdialektikk på?
STUDIO SOKRATES: «The White Negro» er en tekst av Norman Mailer fra 1957. Mailer vil forklare hva beatgenerasjonen står for. Og hva jazz har med saken å gjøre. Det begynner med Auschwitz, atombomber og morderiske sider ved Vestens sivilisasjon.
AKTUELT: I januar starter et idéhistoriekurs utenom det vanlige ved Universitetet i Oslo. Temaet for kurset: Bob Dylan.
Redaktør: Hannah Winther og Eilif Guldvog Hartvedt
Øvrig redaksjon: Henrik Wathne, Anna Marlene Karlsson, Audun Syltevik, Kamilla Østerberg, Amanda Hersvik.
© Salongen og forfatterne 2009-2021
Om Salongen | Kontakt | Facebook | Twitter | Personvern | Abou
Foreningen Salongen
Postboks 107
Problemveien 11
0313 OSLO
Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
Salongen er medlem av Norsk Tidsskriftforening og støttes av Kulturrådet.
ISSN 2703-7053