
Vårt tragiske forhold til virkeligheten
Bare ved hjelp av illusjonenes verden og dens skjebnesvangre dobbeltgjengere kan mennesket, ifølge Clément Rosset, flykte fra sin urokkelige og meningsløse virkelighet.
Bare ved hjelp av illusjonenes verden og dens skjebnesvangre dobbeltgjengere kan mennesket, ifølge Clément Rosset, flykte fra sin urokkelige og meningsløse virkelighet.
Splittet subjektivitet er, og har alltid vært, et av hovedtemaene for psykoanalysen. I den psykoanalytiske diskursen er den opprinnelige modellen for ubevisst skyld slett ikke Ødipus, men Hamlet, akkurat som i Adornos idé om det splittede subjektet.
TIDSSKRIFT: Selv om mellomkrigsårene som helhet har blitt betraktet som en nærmest sammenhengende krisetid, kan det virke som begrepet krise ble spesielt sentralt i den norske offentligheten i 1930-årene, skrive Haakon Bekeng-Flemmen i siste nummer av Arr.
BOKOMTALE: Kaja Melsom filosoferer over hvorfor vi er ulykkelige når vi har det så bra. Det lykkes hun bare delvis med.
OVERSETTELSE: Lik en kunstner, er mennesket kun lydig mot én drift: Å bringe vårt livsverk til fullbyrdelse, skriver Lou Andreas-Salomé.
ESSAY: Andréa Ager-Hanssen undersöker psykoanalysens intåg i den norska kriminalromanen. Vad händer när den klassiska detektivfiguren utgörs av en psykoanalytiker och hur påverkar det bilden av mördaren?
OVERSETTELSE: Det verste vil ikke være å gå smertende nederlag i møte, poengterer Lou Andreas-Salomé – men å leve et liv uten motgang, i evig kjedsomhet.
AKTUELT: I sommer har psykoanalysen vært debattema i avisspaltene. Denne uken blir det både paneldebatt om psykoanalysen og Freud-seminar i Oslo.
TIDSSKRIFT: I hundre år har psykoanalysen vært en populær og innflytelsesrik idéstrømning i norsk kultur. Siste nummer av Arr – idéhistorisk tidsskrift kaster lys over uutforskede sider ved denne historien.
FORSKNING: Ved midten av 1950-talet kjem den franske filosofen Paul Ricoeur (1913–2005) til å kritisera Heidegger for å oversjå den hebraiske arven som ‘kjelde for tanken’ – i tillegg til filosofien sitt greske opphav. På same tid held Ricoeur sjølv på å førebu sin filosofiske studie av det vonde, skuld og fridomsproblemet i lys av dei gamle symbola og mytane frå Hellas og Det nære Midtausten i La symbolique du mal frå 1960.
Filosof og psykoanalytiker Julia Kristeva kommer til Norge for å snakke om opplysning, modernitet og politikk: Hvilken relevans har paroler som frihet, likhet og brorskap i dag?
Redaktør: Hannah Winther og Eilif Guldvog Hartvedt
Øvrig redaksjon: Henrik Wathne, Anna Marlene Karlsson, Audun Syltevik, Kamilla Østerberg, Amanda Hersvik.
© Salongen og forfatterne 2009-2021
Om Salongen | Kontakt | Facebook | Twitter | Personvern | Abou
Foreningen Salongen
Postboks 107
Problemveien 11
0313 OSLO
Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
Salongen er medlem av Norsk Tidsskriftforening og støttes av Kulturrådet.
ISSN 2703-7053