Kategori - religion

Dialektikk

STUDIO SOKRATES: Marx’ tenkning tilbyr en forklaring på alt som har skjedd i historien – og alt som kommer til å skje. Marx opphøyer sine egne erfaringer midt på 1800-tallet til en universell, kosmisk filosofi. Man kan si at marxismen prøver å overta religionens plass i menneskesinnet, for før eller siden kommer det klasseløse samfunn der alle yter etter evne og får etter behov. Så enkelt er det neppe.

En holistisk resept

BOKOMTALE: Det sekulære Vesten har mistet sitt samlende verdigrunnlag. Og med det har man tapt evnen til å forstå og integrere religiøse kulturer. I sin nye bok, Humanism and Religion, hevder Jens Zimmermann at vestlig humanisme må tilbake til sine religiøse røtter for å bli en kulturfornyende kraft. Men Zimmermanns holistiske resept er diskutabel.

Alteritet og transgression

FORSKNING: I den offentlige debat efter årtusindskiftet har satanisten tilsyneladende tabt positionen som samfundsfjende nr. et til «terroristen», gerne af den udenlandske og religiøse slags. Dette til trods dukker satan og satanisme til stadighed op i mediebilledet som årsagsforklaring, kuriøsitet eller dyster advarsel.

Religion som diskursiv størrelse

FORSKNING: Ber religionen på eit diskursivt nivå – eit tankeinnhald – som kallar på interesse også utanfor religionen sitt eige domene? Rapport frå ei undersøking.

Åpenbaringer

STUDIO SOKRATES: Enkelte opplever åpenbaringer. Abraham, da han tok med seg Isak til fjells for å ofre ham. Sokrates hørte stemmer, en daimon, talte til ham. Med Læstadius og Hans Nilsen Hauge var det på samme viset. Bare svada – eller?

Xenofanes

STUDIO SOKRATES: Jeg vet ikke om det var furuskog i Kolofon da Xenofanes vokste opp. Det er tross alt over 2000 år siden. Men den frodige vegetasjonen gjorde byen godt egnet som kultsted. Hit kunne fiffen komme og betale for en halvtimes healing eller en spådom. Xenofanes må ha blitt lei hele sirkuset av spåmenn og sannsigere og orakler. Han pakka ryggsekken og dro til Italia.

En Muhammed-reportasje

UTVIDET BOKOMTALE: Halvor Tjønns Muhammed – slik samtiden så ham er et interessant forsøk på å presentere en meget viktig kilde til islams tidligste historie for norske lesere.

Religion i det offentlege rommet

DEBATT: «Sist høst skjedde det en liten revolusjon i lærerutdanningen», skriv Dag Kullerud i Aftenposten 9. april, med referanse til omgjeringa av RLE-faget frå obligatorisk til valfri opsjon i studieløpet. I ei tid der religions- og livssynskompetansen er meir etterspurt enn nokon gong, har den raudgrøne regjeringa stått for ei stille og historisk nedbygging av kompetansen hos lærarane som skal ut i den fleirkulturelle virkeligheita.

Pavens syn på ateister

AKTUELT: Under Pavens besøk i Storbritannia i september beskrev han nazismen som «ekstremateisme». Samtidig advarte han i sin åpningstale i Edinburgh, mot de «forkortede menneskesyn» og «reduserte samfunnssyn» som oppstår når religionen forsvinner. I få vendinger fikk han mistenkeliggjort alle ikkereligiøse livssyn – og assosiert ateismen med de verste forbrytelser i menneskehetens historie.

Om bioetikk i verdensreligionene

BOKOMTALE: Bioetikk i verdensreligionene presenterer ulike religioners svar – og mulige svar – på bioetiske utfordringer, med særlig vekt på medisinske og teknologiske problemstillinger knyttet til livets begynnelse og slutt. Den er blitt en god oversikt for alle med et ønske om å forstå ulike svar på bioetiske utfordringer. Men med noen grep kunne den ha blitt langt bedre.

Religionens livstolkning

BOKMELDING: Idéen med Religionens livstolkning er god. Men boka er blitt meir ein religionsfilosofisk katalog enn ein stringent studie.

Deltid i helvete

STUDIO SOKRATES: De som angrer sine synder kan flytte fra inferno til skjærsilden. Der kan de «rette opp att alle feila fra i går» og komme seg videre i evigheten. De som ikke er innstilt på anger og bot går det verre med.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…