Kategori - teologi

Apofatisk mystikk fra middelalderen til i dag

De apofatiske mystikerne fra middelalderen utfordret språkets yttergrenser gjennom sine guddommelige meditasjoner. Enda i dag stilles spørsmålet blant filosofer, forfattere og teologer: Hvordan kan språket omtale det språkløse?

Nordisk ambivalens i møte med naturen

Oljeeventyr, fjellturer og klimastreik: Hva har disse fenomenene til felles? De er ulike uttrykk for vårt forhold til naturen, og sammen avslører de en ambivalens mange av oss føler på – vi både utnytter naturen, og verdsetter dens uberørthet.

Luther, liberalismen og myten om den livssynsnøytrale staten

ESSAY: Var Martin Luther en radikal teolog eller apologet for enevelde? Hvordan en forstår reformasjonen og hvilket syn en anlegger på Luther henger nøye sammen med det større historiske forholdet mellom vår kristne fortid, opplysningstiden og liberalismen.

Å tenke dikterisk

TIDSSKRIFT: I Benjamins øyne er den sanne historikers oppgave å ødelegge det herskende bildet av fortiden, makthavernes bilde, blottlegge kulturens bakside og avdekke de undertryktes historie, skriver Ragnhild Evang Reinton i siste utgave av Agora.

Conways radikale metafysikk

OVERSETTELSE: Anne Conway vokste opp i et England hvor kvinner ble nektet formell utdannelse. Likevel skulle hun skrive et filosofisk verk hvor hun tar et kraftig oppgjør med kartesiansk dualisme. Sentralt i kritikken står det åndeliges kjærlighet for materien – og mer radikalt – materiens evne til persepsjon, kjærlighet og lidelse.

Væren i teologi og filosofi

ESSAY: I Lorenz B. Puntels tenkning er filosofi og teologi to sider ved én felles universell teoretisk vitenskap.

Intellektets mørke natt

BOKOMTALE: Hvem har ikke ønsket seg muligheten til å konfrontere sine fortidige læremestere med fortolkningsproblemene som vokser ut av avgrunnen mellom deres egen og vår tids språkbruk? Jens Oscar Jenssen tar i bruk fiktive virkemidler for å virkeliggjøre denne fantasien. Hans nye bok Det mystiske mennesket stiller deg ansikt til ansikt med 1500-tallsmystikeren Johannes av Korset.

På sporet av Tillich

BOKOMTALE: I Mot til å leve: Et møte med Paul Tillichs tanker og tro møter lesaren berre ein halvdel av Tillich si tenking. Likevel gjer forfattaren sine særeigne tolkingar boka verdt å lese.

Dommedag er utsatt!

Dommedagsprofetier kan virke sterkt mobiliserende når det gjelder politisk handling og opprør mot samfunnets autoriteter. Hvis endetiden oppleves som nært forestående, er det viktig for alle gode krefter å slutte opp om kampen for Guds rike på jorden. Fienden – Antikrist – identifiseres ofte som makthavere av forskjellig slag, enten det er Paven, konger, fyrster eller geistlige stormenn.

Munker som leker kvinner

FORSKNING: I Bernard av Clairvaux’ Prekener over Salomos Høysang (Sermones super cantica canticorum) er verden snudd på hodet. Askese er erotisk nytelse og munkene opptrer som kvinner. Prekenene ble forfattet i cistercienserklosteret Clairvaux mellom 1135 og 1153, og de er blant høymiddelalderens mest berømte og innflytelsesrike tekster. Bernards fortolkning av kjærlighetsforholdet mellom sjelen og Kristus – metaforisk fremstilt som brud og brudgom – kom til å prege sekulær så vel som religiøs diktning i århundrer.

Hvordan lese hellige skrifter?

AKTUELT: Einar Gelius’ bok Sex i Bibelen møter motbør fra flere hold. Teologiprofessor Jone Salomonsen kritiserer hans måte å lese Bibelen på.

Konflikten mellom tro og viten

BOKNYTT: Ingemar Hedenius’ verk Tro och vetande er nyutkommet i Sverige. I en fin artikkel skriver Svenska Dabladet både om både denne boken og om Carl Reinhold Bråkenhielms siste bok, Verklighetsbilder.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…