BOKOMTALE: Nikolaj Berdjajevs bok om Fjodor Dostojevskij presenterer forfattaren som kristen fridomsfilosof. Vi møter her ein Dostojevskij som nærmar seg Immanuel Kant og hans idé om menneskets absolutte verdi.
BOKOMTALE: «Hva er tid?», funderte Augustin. «Hvis ingen spør meg, vet jeg det. Men hvis noen spør meg, vet jeg det ikke.» Filosofen Adrian Bardon tør angripe spørsmålet igjen og kommer fram til et nokså konkret svar i A Brief History of the Philosophy of Time.
BOKNYTT: Hvordan begrunne et filosofisk felt for dataspill? Hvilke målsetninger bør en slik spesialfilosofi ha og hvilke typer problemer bør den ta opp til diskusjon? Hva kan den bidra med?
BOKUTDRAG: Hva var renessansefilosofiens sentrale karakteristikker? Vidarforlaget har i år lansert en ny bokserie med verk av renessansens viktigste filosofer. En oversettelse av Pico della Mirandolas Lovrpisning av menneskets verdighet og Om det værende og ene kom ut tidligere i år, og hovedverkene til Marsilio Ficino, Nicolaus Cusanus og Ioannes Bessarion er i vente.
BOKOMTALE: Slavoj Žižek, Verso Books og de «nye marxistene» har med The Idea of Communism 2 lite å tilby aktivister som vil forandre verden eller forskere som vil forstå den.
BOKUTDRAG: Finnes det en logikk inntil døden? Albert Camus tok avstand fra eksistensialismen, men fremmet likevel dét sentrale eksistensielle spørsmålet, nemlig om selvmordet. Samfunnet har ikke så mye med saken å gjøre, skriver Camus: «Ormen befinner seg i menneskets hjerte. Det er der man må lete etter den.»
BOKOMTALE: Iver Neumann har atter begået en interessant bog. Tilbake til Durkheim. Staten og antropologien er et godt bidrag til en diskussion om, hvordan antropologien i højere grad kan sætte staten på dagsordenen som et seriøst studieobjekt.
BOKOMTALE: Den franske filosofen Jacques Rancière er blitt en sentral skikkelse internasjonalt innen politisk filosofi og kunstteori. I den siste tiden har han også nytt en viss skandinavisk resepsjon. Den norske resepsjonen har imidlertid vært så godt som utelukkende konsentrert om hans senere kunstteori. To nye oversettelser, Sanselighetens politikk og Den emansiperte tilskuer, er symptomer på dette.
BOKOMTALE: Er du i ferd med å finne deg selv ved hjelp av selvransaking, møter med fremmede kulturer og identitetsgivende, helst økologiske produkter? Glem det, mener Andrew Potter. Du finner ikke annet enn din plass i det sosiale hierarkiet.
BOKOMTALE: Markedsliberalismens teoretikere er så å si ukjente blant den opplyste allmennheten i Norge. Derfor virker det noe underlig at den venstreorienterte tankesmien Res Publica gir ut en bok hvor en rekke norske akademikere polemiserer mot nyliberale tenkere og deres klassiske forfedre. De har ikke så mange tilhengere blant norske synsere, politikere og akademikere.
BOKOMTALE: Den østerrikske fysikeren Erwin Schrödinger fikk i løpet av forrige århundre avgjørende innflytelse på utviklingen av fysikk og kjemi. Men Schrödinger var også en av de sterkeste forkjempere blant fysikerne for å plassere fysikk og naturvitenskap innenfor en bredere kulturell og historisk ramme. Hans to foredrag over Naturen og grekerne (1954) og Vitenskapen og humanismen (1951) er nå oversatt til norsk.
BOKNYTT: Du har lest hva de har skrevet, men har du sett dem inn i øynene? I 20 år har fotografen Steve Pyke portrettert noen av våre største samtidsfilosofer. Nå er bildene samlet i en ny bok med rundt hundre av Pykes nære sort-hvitt-fotografier. Salongen har fått tillatelse til å presentere et utvalg av bildene.
Redaktør: Eilif Guldvog Hartvedt og Kamilla Østerberg
Øvrig redaksjon: Henrik Wathne, Audun Syltevik, Emil Perron, Jørgen Aarnes, Fridtjof Elgesem, Peter Johansen, Maia Nielsen, Arild Julius Østrem, Amanda Hersvik.
© Salongen og forfatterne 2009-2022
Om Salongen | Kontakt | Facebook | Twitter | Personvern | About
Foreningen Salongen
Postboks 107
Problemveien 11
0313 OSLO
Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
Salongen er medlem av Norsk Tidsskriftforening og støttes av Kulturrådet.
ISSN 2703-7053
