I den eneste teksten Mary Midgley noensinne fikk refusert, skriver hun om hvordan ugifte filosofer har ført filosofien på avveie fordi de ikke har blitt konfrontert med andre erfaringer enn sine egne. Salongen publiserer «Ringer og bøker» for første gang og i norsk oversettelse.
INTERVJU: Årets vinner i NM i filosofi, Bendik Sparre Hovet, fra Oslo Katedralskole fikk reise videre til Roma for å delta i OL, der han sikret seg sølvmedalje.
BOKOMTALE: Hvorfor var det dyr overalt i solkongens kunst? Peter Sahlins undersøker levende og døde dyrs plass i utviklingen av eneveldets absolutte autoritet.
OVERSETTELSE: – “Kort sagt: Föreställning, fantasi, minne, erfarenhet, observation och liknande, är alla skapade av kroppslig, självkännande, perceptiv egenrörelse, och inte av omedveten, irrationell, trög och livlös materia” argumenterar Margaret Cavendish i polemik mot den mekanistiska världsbild som vann gehör i 1600-talets Europa.
OVERSETTELSE: – “De som först uppfann mikroskop och liknande dioptriska instrument har därför, det är min mening, gjort mer skada än nytta. För denna konst har berusat så många mäns hjärnor, och fått deras tankar och kroppar fullständigt upptagna med fenomen och objektens yttre former, samtidigt som bättre konster och studier har lagts åt sidan” skriver Margaret Cavendish, en av 1600-talets mest produktiva författare.
AKTUELT: Fikk du ikke med deg alle høstens foredrag om «glemt filosofi»? Hør opptak og les oppsummeringen av arrangementene her.
INTERVJU: Dronning Kristina var en intellektuell kvinnelig makthaver på et tidspunkt der slike egentlig ikke eksisterte. Det stemmer ikke at hun var en kartesiansk kvinne slik mange har hevdet, ifølge Kristina-forsker Susanna Åkerman. Hun argumenterer for at Kristina snarere var mer platonsk orientert.
BOKOMTALE: Filosofen Richard Rorty terget på seg kolleger ved å forsøke å overtale dem om at disiplinen de hadde viet sitt intellektuelle liv til bestod av metafysiske luftslott og epistemologisk pølsevev. Richard Rortys metafilosofi foreligger nå for første gang på norsk.
ESSAY: Var Martin Luther en radikal teolog eller apologet for enevelde? Hvordan en forstår reformasjonen og hvilket syn en anlegger på Luther henger nøye sammen med det større historiske forholdet mellom vår kristne fortid, opplysningstiden og liberalismen.
OVERSETTELSE: «Fysikken er som en enorm bygning som overstiger kreftene til et enslig menneske; noen legger til en enkel stein, mens andre bygger opp hele fløyer», skrev Émilie du Châtelet. Med det originale verket «Innføringer i fysikk» tegnet hun selv det metafysiske grunnrisset for denne bygningen.
BOKOMTALE: Ved å gjøre krav på å være noe helt nytt og annerledes i historien, må det moderne legitimere og dermed problematisere seg selv. I sitt krav på annerledeshet er det ikke noe selvsagt, og følgelig må moderniteten hele tiden forsikre seg om sin egen fortreffelighet!
OVERSETTELSE: Anne Conways «Principles of the Most Ancient and Modern Philosophy» er et av de første filosofiske verk skrevet av en kvinne som noensinne har kommet på trykk. I det følgende skal vi se nærmere på hennes tredelte ontologi bestående av substansene Gud, Kristus og skaperverket.
Redaktør: Eilif Guldvog Hartvedt og Kamilla Østerberg
Øvrig redaksjon: Henrik Wathne, Audun Syltevik, Emil Perron, Jørgen Aarnes, Fridtjof Elgesem, Peter Johansen, Maia Nielsen, Arild Julius Østrem, Amanda Hersvik.
© Salongen og forfatterne 2009-2022
Om Salongen | Kontakt | Facebook | Twitter | Personvern | About
Foreningen Salongen
Postboks 107
Problemveien 11
0313 OSLO
Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
Salongen er medlem av Norsk Tidsskriftforening og støttes av Kulturrådet.
ISSN 2703-7053
