Kategori - fenomenologi

Litteratur och erfarenhet i Merleau-Pontys filosofi

Forskning: Hur förhåller sig den litterära skildringen till den värld som skildras? Vad händer med den omskrivna erfarenheten i och med nedskrivandet av den? Merleau-Pontys filosofi ger oss verktygen för att tänka de här frågorna utifrån en ömsesidighet mellan språk och erfarenhet. Lovisa Andén undersöker hur man kan förstå förhållandet mellan erfarenhet och litterära uttryck i Merleau-Pontys filosofi.

Musikalitet i teorien

FORSKNING: Hvorfor er det så vanskelig å sette ord på opplevelsen vi får av å høre på musikk, og hva sier denne vanskeligheten om forholdet mellom musikk og språk?

«Sjå, ein perker!»

TIDSSKRIFT: Kristina Leganger Iversen undersøker korleis interpellasjonsmotivet til Fanon går igjen i samtidslitteraturen og inviterer til refleksjon om relevansen Fanon har i dag.

En ny teori om alt?

BOKOMTALE: Kan biosemiotikk hjelpe oss på veien mot en ny og åpnere teori om alt? Dette er noe av hva som står på spill i den nye antologien «Den levende kroppen».

Musikalske fenomen

INTERVJU: Lasse Thoresen forklarar kva som er meint med at auditiv sonologi som musikkteori og analysemetode tar utgangspunkt i «musikk som høyrt», og korleis dette kan opne for refleksjon omkring kva musikk er.

Fotografi og følelser

TIDSSKRIFT: Fotografiet er for Proust nært knyttet til følelser og en lengsel etter å nå utover seg selv, skriver Marit Grøtta i siste nummer av Agora.

Hvordan forklare en handling?

DEBATT: Er det ikke dypt menneskelig å kjenne et ubehag ved å få sine handlinger årsaksforklart? Ubehaget skyldes en usannhet, hevder Truls Wyller.

Tvetydig integrering

MASTER: Hva betyr integrering for identiteten til de som omfattes av prosessen? Torbjørn Olseth har i sin masteroppgave brukt eksistensfilosofene Simone de Beauvoir og Jean-Paul Sartre til å bygge opp en grunnleggende forståelse av hva integrering innebærer.

Den amerikanske Hegel-resepsjonen

AKTUELT: Filosofane Robert Pippin, Terry Pinkard og Robert Brandom får sine Hegel-tolkningar karakterisert med termen «ikkje-metafysisk». Ein ting som samlar desse tre, er at dei rekonstruerer Hegels filosofi utfrå hans sentrale verk – utan å legge til grunn eit metafysisk system.

Om Åndens fenomenologi

Vi kan vise en vei inn i Hegels system ved å se på sentrale tanker hos Aristoteles og Kant – og hvordan Hegel definerer seg i forhold til dem.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…