
Nytt studenttidsskrift i Trondheim
AKTUELT: Filosofistudentar ved NTNU er ute med første utgåve av nytt tidsskrift.
AKTUELT: Filosofistudentar ved NTNU er ute med første utgåve av nytt tidsskrift.
AKTUELT: Som en del av humaniora må filosofien reflektere over sin egen legitimering, mener Truls Wyller. I slutten av november samles et utvalg norske filosofer for å diskutere fagets nytte for samfunnet.
DEBATT: Har man i det norske filosofimiljøet større fokus på utlandet enn faglig dyktighet? Helga Varden ser på debatten om organiseringen av norske filosofiinstitutter fra den andre siden av Atlanteren.
TIDSSKRIFT: Mangelen på integrering av kjønnsperspektiver i filosofifaget henger nøye sammen med den påfallende lave andelen av kvinner i norsk filosofi, hevder Inga Bostad og Tove Pettersen i siste nummer av Norsk filosofisk tidsskrift.
ESSAY: Finnes det viktige, interessante forbindelser mellom tiden og fornuften? I forrige innlegg undersøkte jeg skillet mellom moderne klokketid og førmoderne handlingstid. I dette innlegget vil jeg undersøke menneskets tidsbevissthet som en forutsetning for ikke-instrumentell fornuft. Kan fornuften i en videre forstand sees som en mulig forutsetning for den samme tidsbevisstheten?
ESSAY: Finnes det viktige, interessante forbindelser mellom tiden og fornuften? Kan skillet mellom moderne klokketid og førmoderne handlingstid gi oss en pekepinn?
KRONIKK: Har menneskene fri vilje? Er vi ansvarlige for våre handlinger? Hva vil det si å være moralsk og juridisk tilregnelig?
BOKOMTALE: George Chabert vil blåse liv i den europeiske unionsideen i en tid da mange nordmenn har mistet interessen for den. Chaberts gjennomgang av hvordan Europa har blitt sett fra ’midten’ – fra Frankrike – gjennom tre hundre år er både lett og engasjerende lesning. Som fagbok skjemmes den imidlertid av utydelige henvisninger og overtydelige ideologiske beveggrunner.
AKTUELT: Torsdag 8. desember inviterte Arr – idéhistorisk tidsskrift til seminar om hjernen. I Bergen var «hjernekart» temaet for et vitenskapsteoretisk seminar uken etter – og i Trondheim er filosofer, historikere og medievitere i sving med forskningsprosjektet Picturing the Brain. Hva kan humanister egentlig fortelle oss om hjernen?
FORSKNING: Kan Kants religionsfilosofi kaste lys over Kierkegaards tanker om ondskap, tro og håp? Min doktorgradsavhandling argumenterer for at en sammenligning med Kant kan hjelpe oss å forstå Kierkegaards teori. Særlig gjelder dette tema som moralsk ondskap, antropologi (menneskesyn), og religion.
AKTUELT: Det er lite samarbeid mellom filosofimiljøene i Norge, ifølge Forskningsrådets evalueringsrapport. Jonathan Knowles, leder ved Filosofisk institutt ved NTNU, er enig.
Redaktør: Hannah Winther og Eilif Guldvog Hartvedt
Øvrig redaksjon: Henrik Wathne, Anna Marlene Karlsson, Audun Syltevik, Kamilla Østerberg, Amanda Hersvik.
© Salongen og forfatterne 2009-2021
Om Salongen | Kontakt | Facebook | Twitter | Personvern | Abou
Foreningen Salongen
Postboks 107
Problemveien 11
0313 OSLO
Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
Salongen er medlem av Norsk Tidsskriftforening og støttes av Kulturrådet.
ISSN 2703-7053