Kategori - NTNU

Fagfilosofisk selvrefleksjon

AKTUELT: Som en del av humaniora må filosofien reflektere over sin egen legitimering, mener Truls Wyller. I slutten av november samles et utvalg norske filosofer for å diskutere fagets nytte for samfunnet.

Norsk filosofi – en liten runde til

DEBATT: Har man i det norske filosofimiljøet større fokus på utlandet enn faglig dyktighet? Helga Varden ser på debatten om organiseringen av norske filosofiinstitutter fra den andre siden av Atlanteren.

Kjønn og feminisme i norsk filosofi

TIDSSKRIFT: Mangelen på integrering av kjønnsperspektiver i filosofifaget henger nøye sammen med den påfallende lave andelen av kvinner i norsk filosofi, hevder Inga Bostad og Tove Pettersen i siste nummer av Norsk filosofisk tidsskrift.

Tid for handling – og fornuft? (2)

ESSAY: Finnes det viktige, interessante forbindelser mellom tiden og fornuften? I forrige innlegg undersøkte jeg skillet mellom moderne klokketid og førmoderne handlingstid. I dette innlegget vil jeg undersøke menneskets tidsbevissthet som en forutsetning for ikke-instrumentell fornuft. Kan fornuften i en videre forstand sees som en mulig forutsetning for den samme tidsbevisstheten?

Tid for handling – og fornuft? (1)

ESSAY: Finnes det viktige, interessante forbindelser mellom tiden og fornuften? Kan skillet mellom moderne klokketid og førmoderne handlingstid gi oss en pekepinn?

Kunne vi gjort noe annet?

KRONIKK: Har menneskene fri vilje? Er vi ansvarlige for våre handlinger? Hva vil det si å være moralsk og juridisk tilregnelig?

En politisk pamflett

BOKOMTALE: George Chabert vil blåse liv i den europeiske unionsideen i en tid da mange nordmenn har mistet interessen for den. Chaberts gjennomgang av hvordan Europa har blitt sett fra ’midten’ – fra Frankrike – gjennom tre hundre år er både lett og engasjerende lesning. Som fagbok skjemmes den imidlertid av utydelige henvisninger og overtydelige ideologiske beveggrunner.

Humanister gransker hjernen

AKTUELT: Torsdag 8. desember inviterte Arr – idéhistorisk tidsskrift til seminar om hjernen. I Bergen var «hjernekart» temaet for et vitenskapsteoretisk seminar uken etter – og i Trondheim er filosofer, historikere og medievitere i sving med forskningsprosjektet Picturing the Brain. Hva kan humanister egentlig fortelle oss om hjernen?

Kierkegaard og Kant

FORSKNING: Kan Kants religionsfilosofi kaste lys over Kierkegaards tanker om ondskap, tro og håp? Min doktorgradsavhandling argumenterer for at en sammenligning med Kant kan hjelpe oss å forstå Kierkegaards teori. Særlig gjelder dette tema som moralsk ondskap, antropologi (menneskesyn), og religion.

Ønsker mer samarbeid

AKTUELT: Det er lite samarbeid mellom filosofimiljøene i Norge, ifølge Forskningsrådets evalueringsrapport. Jonathan Knowles, leder ved Filosofisk institutt ved NTNU, er enig.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…