OPPLYSNINGSFILOSOFEN IMMANUEL KANT
I år feirer filosofiverden 300 års-jubileumet til den store opplysningstenkeren Immanuel Kant. Her samler Salongen noen tråder om filosofen som anses som selve den moderne filosofiens far.
Publisert
Sist oppdatert
I år er det 300 år siden den tyske filosofen Immanuel Kant ble født. I en filosofihistorisk sammenheng framstår kanskje ikke tre århundrer som så lang tid, men mye har skjedd i verden siden Kant skrev sine tekster rundt midten av 1700-tallet. Som grunnlegger av en betydningsfull pliktetisk filosofitradisjon og som selve talsmannen for menneskelige fornufts verdi og betydning, regnes Kant av mange som den moderne filosofiens far. Hans tenkning har hatt enorm påvirkning på et mangfold av fagdisipliner og tenkere i hans ettertid.
Født i Königsberg, Prøyssen (nå Kaliningrad, Russland) var Immanuel Kant en klassisk filosof som stilte spørsmål om viten og handling. Spesielt, var Kant opptatt av menneskets plass i en ellers naturlovstyrt verden, og hans svar på disse spørsmålene utgjorde intet mindre enn en revolusjon i tenkningen.
Kant ble den viktigste filosofen for europeisk opplysning. I hans tidlige år bestod prosjektet hans i å forene de konkurrerende synene til Leibniz og Newton. Videre arbeidet han med sitt livslange prosjekt med å innpasse menneskelig frihet i en teori som også innebefattet moderne vitenskap.
Det metafysiske og epistemologiske grunnarbeidet, den transcendentale idealismen, ble utarbeidet i det kjente verket Kritikk av den rene fornuft, publisert i 1781. Etter dette stod politisk- og moralfilosofi sentralt i Kants arbeid. Hans store utfordring var å etablere den betingelsesløse verdien av menneskelig frihet og forklare hvordan mennesket kan regulere sin frihet uten å ofre essensielle deler av dets innhold.
300 år senere leses Kants tekster fremdeles – og kritiseres. Det finnes tross alt flere usympatiske trekk ved hans filosofi, godt dokumentert i hans syn på kvinner og fargede. Men som Susan Neiman spør i sin jubileumstekst i The New York Times: «Should we discard Kant’s commitment to universalism because he did not fully realize it himself — or rather celebrate the fact that we can make moral progress, an idea which Kant would wholeheartedly applaud?»
Gjennom denne samlesiden vil vi i Salongen lage en oversikt over noen nyttige ressurser om Kant som finnes i vårt eget arkiv. Noen av disse er også ferske: Tidligere i år spurte Salongen ni norske filosofer om deres forhold til og bruk av Kants tekster. Svarene ble til to saker, og av høydepunktene kan vi nevnes Frode Kjosavik som diskuterer koblingen mellom Kant og Ian Hackings sosialkonstruktivisme; Lars Fredrik Svendsen som kaller seg en «frafallen kantianer» og Carola Freiin von Villiez som trekker frem tre viktige politiske lærdommer vi kan hente fra Kant idag.
Kant er åpenbart en tenker som har satt mange spor etter seg i flere av de filosofiske disiplinene så vel som nærliggende disipliner som retorikk og politisk teori. Med et slikt jubileum er det en god anledning til å tenke litt over hvilket bidrag Kant har bidratt med til tenkningens utvikling.
Hva kan jeg vite? Hva skal jeg gjøre? Hva kan jeg håpe på? Og hva er mennesket? Alle disse spørsmålene er sentrale i Kants filosofi, så vel som filosofi i dag.
Av tekster fra arkivet kan vi blant annet anbefale en diskusjon om sammenhengen mellom plikt og lykke hos Kant, skrevet av Jacob Bo Lautrup Kristensen som leverte doktoravhandling om temaet i 2010. I tillegg har vi funnet frem Ellen Kreftings bokomtale fra samme år, av to bøker som tar for seg opplysningstiden. Vi har også laget en oversikt over noen eksterne saker, fra blant annet fra New York Times og Financial Times.
God lesning!
