Er etikeren bedre egnet enn andre til å gi gode svar på etiske spørsmål? Det er utfordringer forbundet med både å svare ja og nei på dette spørsmålet. Det er derimot enklere å slå fast at andre tenker klarere om etiske spørsmål dersom de får hjelp av en etiker.
Bør det være obligatorisk å ta koronavaksinen? Salongen har spurt syv filosofer i Norge, Sverige og Danmark.
Hvorvidt man bør «overlate etikken til etikere» avhenger ikke bare av om fagetikere faktisk er moralske eksperter. Det er også utfordringer knyttet til å vite hvilken etiker man skal lytte til.
BOKOMTALE: Jürgen Habermas går historisk til verks for å finne ut om verda går framover. Og om filosofifaget har livets rett.
BOKMELDING: Eg har gjort meg kvalar med denne bokmeldinga av Agnes Ravatns Stoisk uro og andre filosofiske smular. Ravatn (f. 1983) – ein ung og produktiv skribent, journalist og forfattar som skriv godt og fint, flytande nynorsk – har skrive nok ei vittig og innsiktsfull bok.
TIDSSKRIFT: Dén er klok, hevder Aristoteles, som har evnen til å handle til beste for seg selv og for samfunnet. Men hva består egentlig klokskapen i?
Da atombomben falt ned på Hiroshima 6. august 1945 ble verden forandret for alltid, mente den østerrikske filosofen Günther Anders. «Fra nå av er Hiroshima en verdenstilstand,» skriver han. Med det mente han at atombomben utgjør en ny eksistensiell betingelse, fordi alt liv som finnes står i fare for å tilintetgjøres.
BOKOMTALE: Sigurd Hverven mener at naturvern blir mangelfullt om ikke naturens egenverdi legges til grunn. Slik egenverdi innebærer at naturen selv setter etiske krav vi må respektere, mener han.
AKTUELT: Første helgen i november ble konferansen «Philosophy & Theory of Artificial Intelligence» avholdt ved universitetet i Leeds. Blant temaene var bevissthet, maskinlæring og sikkerhet, knyttet til kunstig intelligens.
INTERVJU: Peter Singer regnes ofte blant dagens mest innflytelsesrike og kontroversielle filosofer. I dette intervjuet forteller han om sin overgang fra preferanseutilitarisme til hedonistisk utilitarisme, hvorfor dyrenes frigjørelse er relativt lettere å oppnå enn fred og sosial rettferdighet, og hvorfor et forent verdensfellesskap kan være en løsning på flere globale problemer.
BOKOMTALE: Er moderniteten som tankeform uoverskridelig? Og er det moderne mennesket kjennetegnet ved at det er i stand til å lire av seg lange og tilsynelatende rasjonelle forklaringer på de mest absurde former for adferd?
OVERSETTELSE: Skolen er en sfære som utgjør et vesentlig trinn i utdanningen av hele den etiske karakteren. For skolen står nemlig mellom familien og den virkelige verden og utgjør det forbindende mellomleddet i overgangen fra førstnevnte til sistnevnte. Denne viktige siden ved skolen må betraktes nærmere, skriver Georg W. F. Hegel.
Redaktør: Hannah Winther og Eilif Guldvog Hartvedt
Øvrig redaksjon: Henrik Wathne, Anna Marlene Karlsson, Audun Syltevik, Kamilla Østerberg, Amanda Hersvik.
© Salongen og forfatterne 2009-2021
Om Salongen | Kontakt | Facebook | Twitter | Personvern | Abou
Foreningen Salongen
Postboks 107
Problemveien 11
0313 OSLO
Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
Salongen er medlem av Norsk Tidsskriftforening og støttes av Kulturrådet.
ISSN 2703-7053
