Sommergjesten Freya har dominert nyhetsbildet og sosiale medier i sommer. Beslutningen om å avlive henne har møtt tilsvarende engasjement – også i internasjonale medier – og ikke minst mye motstand. Vi spør: hvordan ville en etiker ha håndtert Freya?
For å lykkes med å studere etikk i praksis er det er stor fordel å gå empirisk til verks. Men hvordan kan man sikre seg kompetansen som trengs for å samle data og å bruke denne til å belyse etiske spørsmål? Og hvilken faglig identitet sitter man igjen med da?
Mange av oss har sikkert lest om de utallige spådommene om hvilke goder og onder som kunstig intelligens (KI) kan gi oss. Hvilke etiske sider ved KI bør vi reflektere over?
Denne teksten handler om fagetikerens etos: Hva forsøker en moralfilosof å få til – og når kan det sies å være vellykket?
Er etikeren bedre egnet enn andre til å gi gode svar på etiske spørsmål? Det er utfordringer forbundet med både å svare ja og nei på dette spørsmålet. Det er derimot enklere å slå fast at andre tenker klarere om etiske spørsmål dersom de får hjelp av en etiker.
Bør det være obligatorisk å ta koronavaksinen? Salongen har spurt syv filosofer i Norge, Sverige og Danmark.
Hvorvidt man bør «overlate etikken til etikere» avhenger ikke bare av om fagetikere faktisk er moralske eksperter. Det er også utfordringer knyttet til å vite hvilken etiker man skal lytte til.
BOKOMTALE: Jürgen Habermas går historisk til verks for å finne ut om verda går framover. Og om filosofifaget har livets rett.
BOKMELDING: Eg har gjort meg kvalar med denne bokmeldinga av Agnes Ravatns Stoisk uro og andre filosofiske smular. Ravatn (f. 1983) – ein ung og produktiv skribent, journalist og forfattar som skriv godt og fint, flytande nynorsk – har skrive nok ei vittig og innsiktsfull bok.
TIDSSKRIFT: Dén er klok, hevder Aristoteles, som har evnen til å handle til beste for seg selv og for samfunnet. Men hva består egentlig klokskapen i?
Da atombomben falt ned på Hiroshima 6. august 1945 ble verden forandret for alltid, mente den østerrikske filosofen Günther Anders. «Fra nå av er Hiroshima en verdenstilstand,» skriver han. Med det mente han at atombomben utgjør en ny eksistensiell betingelse, fordi alt liv som finnes står i fare for å tilintetgjøres.
BOKOMTALE: Sigurd Hverven mener at naturvern blir mangelfullt om ikke naturens egenverdi legges til grunn. Slik egenverdi innebærer at naturen selv setter etiske krav vi må respektere, mener han.
Redaktør: Eilif Guldvog Hartvedt og Kamilla Østerberg
Øvrig redaksjon: Henrik Wathne, Audun Syltevik, Emil Perron, Jørgen Aarnes, Fridtjof Elgesem, Peter Johansen, Maia Nielsen, Arild Julius Østrem, Amanda Hersvik.
© Salongen og forfatterne 2009-2022
Om Salongen | Kontakt | Facebook | Twitter | Personvern | About
Foreningen Salongen
Postboks 107
Problemveien 11
0313 OSLO
Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
Salongen er medlem av Norsk Tidsskriftforening og støttes av Kulturrådet.
ISSN 2703-7053
