Herofilos

En øyeoperasjon på middelaldervis. (Kilde: Wikimedia commons)

Forstanden sitter i hodet. Ikke i hjertet. Det er grunnleggeren av den greske medisinske skole i Alexandria, Herofilos, som påstår dette. Han visste hva han snakket om.

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates og skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

Mac the Knife

Den medisinske og vitenskapelige karrieren til Herofilos (335–280 f.Kr.) tok fart da han reiste fra øya Kos der den hippokratiske skole holdt til – og tok seg fram til Alexandria. I Egypt hadde faraoene latt seg balsamere i uminnelige tider, og det hersket en viss forståelse av hva som befinner seg inni menneskekroppen. Likevel ser det ut til at egyptisk legekunst var mer opptatt av magi enn av medisinsk tenkning om årsak og virkning.

Herofilos fikk i alle fall lov til å foreta disseksjon av (menneske)kadaver – noe som var bannlyst over store deler av den greske verden. Dette satte fart på karrieren hans. Hos Tertullian heter det at Herofilos skal ha foretatt viviseksjon av minst 600 (bedøvde) straffanger.

Han ordnet seg med et operasjonsteater og foretok ofte inngrep i full offentlighet mens han forklarte hva han gjorde til interesserte.

Berømt

Herofilos skal ha skrevet minst ti tekster om sine erfaringer. Noen regner ham som grunnleggeren av det vi i dag kaller vitenskapelig metode. I en tekst til jordmødre gjør han rede for ovariene, i en annen tekst beskriver han kroppens blodomløp, der han skiller mellom vener og arterier. Han dissekerte øyet og skildret cornea, den gjennomsiktige hinnen foran iris – og studiet av blodomløpet fikk ham til å bli oppmerksom på pulsens variasjoner i friske og syke mennesker.

Herofilos fant ut at man kunne bruke pulsrytmen og et vannur og stille diagnose ved å ta pasientens puls.

En snodig ting er at Herofilos på et vis trekker musikken inn i tenkningen. Mens han spekulerte over hjerterytme og pulsslag kom han i tanker om musikk og taktslag. Musikere holder takten ved å dele tid inn i faste perioder. Dette er jo noe av pytagoreernes bidrag til filosofiens historie. På det viset må Herofilos ha tenkt seg at pulstakten var avgjørende for en frisk «livsmelodi». Har du hørt på maken?

New Orleans

Som tidligere nevnt i Studio Sokrates var Alexandria en smeltedigel av egyptisk og gresk kultur og vitenskap. På den andre siden av jordkloden, i New Orleans, fant en lignende utvikling sted – men nå handler det om musikken i Studio Sokrates, jazz.

Christian Batchelor har interessert seg for dansetrinn i swingjazz og funnet at New Orleans ble stedet der dansetrinn fra Ghana og Nigeria fikk navn som shuffle, strut og cakewalk. Bevegelsene vi kaller mambo og charleston dukket opp i Vest-Afrika for to tusen år siden, mens Lindyhop antakelig stammer fra Sierra Leone. Jazzen ble født i New Orleans heter det jo, men unnfangelsen var et annet sted på kloden.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *