Bidrag om mening ønskes

UTLYSNING: Filosofisk supplement søker tekster til nummer 1/2014 med tema «mening». Frist for innsending av tekster, utkast eller ideer er 6. januar.

Det spøkes ofte med at det vanligste spørsmålet filosofer får i middagsselskaper er «Hva er meningen med livet?». Neste nummer av Filosofisk supplement tar for seg mening i alle dets former og varianter – enten det er meningen med livet eller meningen til egennavn. Mening er et tema med bredt nedslagsfelt, og diskuteres innen en rekke forskjellige grener av filosofien: språkfilosofi, eksistensfilosofi, etikk og metaetikk, estetikk og mange flere.

Språk og mening er nært forbundet. Det at visse lyder og tegn har mening, er noe som har fascinert filosofer og andre tenkere opp gjennom historien. St. Augustin tenkte seg at et ords mening er det vi omtaler når vi bruker det. Selv om dette bildet virker intuitivt, har det vist seg å medføre en rekke problemer. I et knippe berømte artikler fra sent 18- og tidlig 1900-tall, viste Gottlob Frege og Bertrand Russell at det selv for et egennavn er mer i dets mening enn hva det navngir. Deres bidrag til forståelsen av språklig mening var grunnleggende for et bredt spekter av moderne filosofi, men har på ingen måte fått stå ubestridt. Hva er egentlig språklig mening, og hvordan skapes det?

Siden 70-tallet har mange filosofer hevdet at ords mening ikke utelukkende er bestemt av menneskers tanker og ideer, men også av faktorer i den ytre verden. Denne tesen, meningseksternalisme, ble utviklet av blant annet Saul Kripke og Hilary Putnam, og hevder at språklig mening og innholdet i sinnstilstander delvis er bestemt av et individs omgivelser. En slik posisjon viser hvordan spørsmål om mening også kan være avgjørende for forståelsen av vårt mentale liv. Er det virkelig slik at innholdet i våre psykologiske tilstander er bestemt av miljøet rundt oss?

Det er imidlertid ikke bare språklige uttrykk som har mening. Som mennesker befinner vi oss i en verden som er meningsfull for oss. Hvordan denne erfaringens mening er konstituert, har vært kjernespørsmålet i den fenomenologiske tradisjonen, fra Husserl til Heidegger og Merleau-Ponty. Hvordan har det seg at vi allerede forstår verden vi befinner oss i, og hva består forståelsen i?

Det har blitt argumentert for at naturen kan være et slikt opphav til mening. Er det slik at det ligger mening i naturens helhet forut for våre oppfatninger om den? Arne Næss’ økosofi er et eksempel på en posisjon som lar naturens iboende meningsfullhet være et argument for å beskytte arter og landskap mot klimakrisen. Jean-Paul Sartres filosofi tar på den andre siden utgangspunkt i at mening er noe som må skapes av mennesket selv. Men er virkelig mennesket fritt til å gi verden rundt seg mening?

Dette er bare noen eksempler på hvordan begrepet mening blir brukt i filosofien. Filosofisk supplement er interessert i et bredt spekter av tekster knyttet opp til temaet. Har du en god idé, en ferdig tekst, en skisse du kan arbeide videre med, et tidligere arbeid du vil omarbeide, eller et forslag til intervju eller anmeldelse, ser vi gjerne at du sender inn bidraget ditt til neste nummer av Filosofisk supplement.

Frist for innsending av tekster, utkast eller ideer er 6. januar.

Ta kontakt på e-post: redaksjon@filosofisksupplement.no

Du vil få grundig tilbakemelding fra redaksjonen og hjelp til å arbeide videre med teksten. Vi behandler også tekster som går utenfor tema.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *