Filosofiske smuler

SMULER: Hva var Nietzsches regler for god litterær stil? Bygger den logiske positivismen på et metafysisk prinsipp? Hva er ligningen for lykke? Salongen har samlet en ny håndfull filosofiske smuler fra uken som gikk.

  • I en brevkorrespondanse med den russiske forfatteren og psykoanalytikeren Lou Andreas-Salomé i august 1882 samlet Friedrich Nietzsche et knippe regler for hvordan man ideelt sett burde formulere seg. Nettstedet Brain Pickings har hentet frem hans ti skriveregler for god litterær stil.
  • Til tross for at Sigmund Freud utviklet en behandlingsmetode som innebar at pasienten skulle legge ut om sin egen livshistorie, var Freud selv skeptisk til det biografiske formatet, ifølge Adam Phillips. Vivian Gornick i The New York Times har anmeldt hans biografi om psykoanalysens far, og gir Phillips ros for hans særegne skrivestil.
  • Common Health har skrevet en artikkel om forskere som mener å dokumentere at den enkeltes moral lar seg påvirke gjennom stimuli i hjernen. Med det ble spørsmålet om vi i grunn har fri vilje igjen aktuelt. Journalisten oppsøkte Daniel Dennett, som avviser at den enkeltes ansvar kan nulles ut av hjerneforskningen.
  • I begynnelsen av 1920-årene bestemte Wienerkretsen seg for å vitenskapeliggjøre den akademiske filosofien: Filosofien skulle ryddes fri for metafysikk, og istedenfor bygge sitt fundament på kjensgjerninger gitt av erfaringen. Deres tenkning var i stor grad influert av Ludvig Wittgensteins Tractatus Logico-Philosophicus – men hvilte samtidig på en grunnleggende misforståelse av Wittgensteins filosofi, skal vi tro Stuart Greenstreet. I Philosophy Now argumenterer han for at de logiske positivistene gikk for langt i sine antagelser og endte opp med å basere sin egen filosofi på et prinsipp som selv ser ut til å være av metafysisk art.
  • Lykke avhenger ikke av hvordan livet faktisk går; det avhenger av hvorvidt det går bedre eller verre enn først forventet. Det mener i alle fall en gruppe britiske nevroforskere, som mener å ha kommet frem til en ligning for en kortvarig følelse av lykke.
  • I 1982 intervjuet Gilles Deleuze den palestinske forfatteren Elias Sanbar. Verso Books har tilgjengeliggjort en engelsk oversettelse av intervjuet, hvor de både diskuterer betydningen av Sanbars tidsskrift La Revue d’Études Palestiniennes og den tidligere situasjonen for det palestinske folk.
  • Trenger vi egentlig filosofer, og i så fall til hva? London School of Economics and Political Science har publisert et kort og kritisk intervju med Alex Voorhoeve, som gjør et iherdig forsøk på å forklare etikkens nytte.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *