av Line Cecilie Engh
De apofatiske mystikerne fra middelalderen utfordret språkets yttergrenser gjennom sine guddommelige meditasjoner. Enda i dag stilles spørsmålet blant filosofer, forfattere og teologer: Hvordan kan språket omtale det språkløse?
av Eirik Magnus Fuglestad
Salongen har glede av å viderebringe en artikkel om bondestudenten i historien og nåtiden fra Arr sitt nyeste nummer om bygda.
av Fredrik Portin
Många filosofer får en att tänka på lidande och rättvisa. Men få filosofer förmår ta med en på en sådan musikinspirerad och retoriskt slagkraftig resa in i lidandets väsen och rättvisans nödvändighet som Cornel West. Syftet med denna text är därför att ge en inblick i den filosofi som denna ”jazzman in the world of ideas, and bluesman in the life of the mind” utformat.
av Karin Mæland
Denne oversettelsen presenterer et lite utdrag av Īśvarakṛṣṇas Sāṁkhyakārikā fra ca 350-450 evt. med kommentar av Gauḍapāda fra ca 800 evt.
av Jostein Jakobsen
Et ferskt utvalg av Antonio Gramscis «Fengselsopptegnelser» foreligger i norsk utgave, oversatt av Geir Lima. Utgivelsen gir oss mulighet til å stifte nytt bekjentskap med en av 1900-tallets viktigste marxistiske tenkere. Og dessuten: utforske Gramscis relevans i dag.
av Terje Sparby
Filosofisk supplements nyeste utgave markerer at Georg Wilhelm Friedrich Hegel fylte 250 år i fjor. I denne artikkelen av Terje Sparby, utforsker forfatteren forholdet mellom fornuft, spekulasjon og mystikk i Hegels religionsfilosofi.
av Kamilla Østerberg
Ann Heberlein har skrevet en liten bok om en stor tenker. Det er en medrivende biografi som setter kjente og ukjente sider ved Hannah Arendts liv og tenkning i en historisk, politisk og geografisk kontekst.
av Tomine Sandal
Salongens panelsamtale om miljøhumaniora bidro til å belyse muligheter og utfordringer for det gryende fagfeltet. Diskusjoner om feltets grenser og tverrfaglighet, samt humanioras rolle i å bidra til miljøløsninger, er likevel ikke ferdigdiskutert.
av Claus Halberg
Kulturen vår dyrker hjernen som om den rommet hele svaret på gåten om mennesket. Blant annet antas det at det er hjernen som utgjør «organet» for vårt tanke- og følelsesliv. Aktuell emosjonsfilosofi utfordrer imidlertid den heri impliserte antakelsen om at følelseslivet lar seg forstå uavhengig av kroppen.
av Claus Halberg
Kulturen vår dyrker hjernen som om den rommet hele svaret på gåten om mennesket. Men et økende antall filosofer og hjerneforskere tar til motmæle mot denne kulturelle hjernemanien.
Anbefalt lesning
av Geir Magne Staurland
De italienske futuristene ønsket å destruere fortiden for å bringe Italia inn i modernitetens tidsalder. Gjennom ulike kunstneriske uttrykk, manifester og polemikk forherliget de fremtiden fra 1900-tallets begynnelse til slutten av annen verdenskrig. Hvordan forsøkte de å endre verden, og hva skulle den endres til?
av Ole Johnny Yttri
En ting er at vi mennesker konspirerer mot hverandre, men hva om naturen gjør det samme mot oss? Hva om egenskaper som narsissisme og selvbedrag er nødvendig for at den menneskelige organismen ikke skal erkjenne eksistensen som meningsløs og innstille forplantningen?
av Kåre Letrud
Påstander distribuert gjennom flere fagfellevurderte forskningspublikasjoner over lengre tid får autoritet. Som regel oppnår de en slik status ved å tåle utprøving, kritikk og faglig debatt. Men noen ganger spres de i litteraturen uten kontroll.
av Runar Bjørkvik Mæland
I Rettslæra til Immanuel Kant finn Sven Arntzen eit forsvar for tanken om menneskeverd som vilkår for rett. Han har forfatta den første innføringsboka i Kants rettsfilosofi og politiske filosofi på norsk.
av Hedda Susanne Molland
Er det typisk norsk å være miljøbevisst? Eller er det egentlig bare en forestilling vi gradvis har tilegnet oss, en slags nasjonal selvforståelse, bygget på et sammensurium av forskning, aktivisme og politikk? En ny bok avdekker historien bak ideen om Norge som miljønasjon, fortalt med fokus på norske forskere som eventyrere, aktivister og politiske eksperter.
av Hannah Winther
Et nytt prosjekt ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved Universitetet i Tromsø skal avdekke ubevisste kjønnspartiskheter i filosofimiljøet.
av Knut Ove Eliassen
Om utgivelsen av «Kjødets bekjennelser» kaster nytt lys over den siste delen av Michel Foucaults forfatterskap, er den også et vitnesbyrd om syttitallets oppbrudd fra etterkrigstiden og en radikal ombygging av det politiske feltets praksiser og problematikker.
av Johan Strang
En grundläggande tanke i uppsalafilosofin var att en demokratisk politik som siktar till rättvisa och jämlikhet måste lägga politiken framför lagen och inte tvärtom.
av Øyvind Rabbås
Egil A. Wyller (1925-2021) døde 6. mars i år. Øyvind Rabbås har skrevet et minneord om hans liv og filosofiske arbeid.
