av Eilif Guldvog Hartvedt

Salongen har invitert skribenter og forskere til å skrive om fremtid og fremtidsforestillinger.

av Kamilla Østerberg

Må vi leve med naturlig ondskap? Kanskje ikke, skriver Luciano Floridi. I hans nylig publiserte tekst ser Floridi et håp i teknologiens evne til å gjøre stadig nye aspekter ved verden til et moralsk anliggende. Da kan det også motarbeides. Nå republiserer Salongen en norsk oversettelse av teksten «Hvordan motarbeide moralsk ondskap: nomos og paideia».

av Fredrik Nilsen

Er filosofien en eksklusiv vestlig beskjeftigelse eller kan man tale om annen filosofi enn den som bygger på den greske tradisjonen?

av Sebastian Svenberg

”Våra moderna kapitalister är despoter helt enkelt”, skrev de brittiska gillesocialisterna i sin tidskrift under 1910-talet. Varför uttryckte de sig så och på vilka uppfattningar om institutionell förändring grundade sig deras idéer om demokratisering av ekonomin?

av Bruno Hamnell

Jordens inträde i antropocen har lett till att historievetenskapens traditionella motsättningar mellan natur och kultur, samt den mänskliga historiens tid och geologisk tid har börjat ifrågasättas. Hur står sig historievetenskapens traditionella syften och metoder i förhållande till den pågående omförhandlingen mellan historiografi och naturalism?

av Sigurd Hverven

Hva kan Hegel lære oss om antropocen? Vi viderebringer del 2 av Sigurd Hvervens artikkel fra Agoras nyeste nummer om Hegel i dag.

av Sigurd Hverven

Agora er nå ute med nytt nummer om Hegel. Salongen viderebringer Sigurd Hvervens artikkel om Hegel og antropocen i to deler.

av Knut Jørgen Vie

For å lykkes med å studere etikk i praksis er det er stor fordel å gå empirisk til verks. Men hvordan kan man sikre seg kompetansen som trengs for å samle data og å bruke denne til å belyse etiske spørsmål? Og hvilken faglig identitet sitter man igjen med da?

av Kjetil Holtmon Akø

Mange av oss har sikkert lest om de utallige spådommene om hvilke goder og onder som kunstig intelligens (KI) kan gi oss. Hvilke etiske sider ved KI bør vi reflektere over?

av Lars Ursin

Denne teksten handler om fagetikerens etos: Hva forsøker en moralfilosof å få til – og når kan det sies å være vellykket?

Anbefalt lesning

av Pål Rykkja Gilbert

Antikken på trikken er en fengslende ferd gjennom den antikke tankeverden. Uinnvidde antikkinteresserte vil lære raskt, mens de som kjenner fagfeltet fra før, med høy sannsynlighet vil lære noe nytt.

av Malou Juelskjær

Karen Barad er kendt for sit omfattende filosofiske og teoriudviklende arbejde kaldet agential realisme, som er blevet en uomgængelig del af nutidig kritisk tænkning. I takt med at verdens komplekse sammenfiltrethed er gået op for os er der nemlig brug for teorier, som kan ‘indfange’ denne kompleksitet og gøre den ‘analyserbar’.  

av Arild Julius Østrem

The Matrix-trilogien gjorde gamle filosofiske ideer til populærkultur. Fjorårets oppfølger, The Matrix Resurrections, er bevisst sin egen rolle som etterfølger av et kulturelt ikon. Den unnlater imidlertid å adressere den mest problematiske arven etter den originale Matrix-filmen.

av Bente Larsen

Et hovedværk indenfor æstetikken, Ästhetische Theorie forfattet af en modsigelsens mester, Theodor W. Adorno, er udkommet på norsk på nyt forlag i en genudgivelse der udfordrer både i mangelfuld redigering af oversættelsen fra første udgave fra 1998, og i den 100 sider lange ’forklarende’ indledning.

av Helge Høibraaten

Vitenskapsteoretisk Forum feirer 40 år i år. I Trondheim har de ukentlige tirsdagsseminarene vært et viktig sted for vitenskapsformidling og filosofiske samtaler i en årrekke. Her får du litt om forumets forhistorie og plan for vårsemesteret – det er mye spennende på plakaten!

av Helene Scott-Fordsmand

Selvom Julia Kristevas status som filosof ikke altid er åbenlys, er hun, med sit dobbeltbundne ophav og sin interdisciplinære baggrund, en rig kilde til interessante filosofiske begreber og refleksioner.

av Thomas Netland og Mons Nyquist

I flere uker har det gått en debatt i kommentarfeltet til Salongen mellom fenomenologen Thomas Netland og språkfilosofen Mons Nyquist om intensjonalitet og hva objekter egentlig er.

av Steinar Mathisen

I Dag O. Hessens LIV serveres en fortelling om det biologiske livets egenarter. Men hvordan kan den biologiske vitenskapen forankres i menneskelig erkjennelse?

av Olav Slettebø

Ludwig Wittgenstein tilbrakte mye tid alene i et mørkt hus innerst i Sognefjorden. Her skrev han noen av sine viktigste tekster. Wittgenstein-seminaret 2021 bød på fremragende foredrag, salongsamvær og utflukt til filosofens hus.
close

Salongens nyhetsbrev

Meld deg på Salongens månedlige nyhetsbrev for å få de siste tekstene våre direkte inn i innboksen.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…