av Runar Bjørkvik Mæland

I Rettslæra til Immanuel Kant finn Sven Arntzen eit forsvar for tanken om menneskeverd som vilkår for rett. Han har forfatta den første innføringsboka i Kants rettsfilosofi og politiske filosofi på norsk.

av Hedda Susanne Molland

Er det typisk norsk å være miljøbevisst? Eller er det egentlig bare en forestilling vi gradvis har tilegnet oss, en slags nasjonal selvforståelse, bygget på et sammensurium av forskning, aktivisme og politikk? En ny bok avdekker historien bak ideen om Norge som miljønasjon, fortalt med fokus på norske forskere som eventyrere, aktivister og politiske eksperter.

av Hannah Monsrud Sandvik

Et nytt prosjekt ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved Universitetet i Tromsø skal avdekke ubevisste kjønnspartiskheter i filosofimiljøet.

av Knut Ove Eliassen

Om utgivelsen av «Kjødets bekjennelser» kaster nytt lys over den siste delen av Michel Foucaults forfatterskap, er den også et vitnesbyrd om syttitallets oppbrudd fra etterkrigstiden og en radikal ombygging av det politiske feltets praksiser og problematikker.

av Johan Strang

En grundläggande tanke i uppsalafilosofin var att en demokratisk politik som siktar till rättvisa och jämlikhet måste lägga politiken framför lagen och inte tvärtom.

av Øyvind Rabbås

Egil A. Wyller (1925-2021) døde 6. mars i år. Øyvind Rabbås har skrevet et minneord om hans liv og filosofiske arbeid.

av Dag August Schmedling Dramer

Da Martin Heideggers private dagbøker, Svarte hefter, ble publisert mellom 2014 og 2018, fikk kontroversene rundt hans status som nazist og antisemitt en gjenfødsel. I 2019 kom en omfattende antologi på norsk som samler trådene i den komplekse debatten.

av Eilev Hegstad

I «Utopophobia: On the limits (if any) of political philosophy» forsvarer David Estlund ideell teoris rolle i normativ politisk teori.

av Andreas H. Hvidsten

Halvard Leiras «Utenrikspolitikkens opprinnelse» reiser et interessant spørsmål: Eksisterte utenrikspolitikk før man hadde et ord for det?

av Marit Ruge Bjærke

Kan et digitalt, sjangeroverskridende atlas få frem hva antropocen virkelig er?

Anbefalt lesning

av Lukas Lehner

Til tross for til tider inspirerende utlegninger og interessante poeng mister podkasten Kristopher og Einar leser Nietzsche seg dessverre altfor ofte i det overfladiske og anekdotiske. Allikevel evner den gjennom sin ambisjon og nysgjerrighet å vekke Nietzsche-interessen hos et allment publikum.

av Håkon Viksmo Lie

Etter en tiårig innsamlingsaksjon har Mary Wollstonecraft blitt hyllet med egen statue. Kunsteren Maggi Hambling har laget en avkledd statue, som heller enn å portrettere Wollstonecraft, viser «everywoman». «A wet dream of a woman», sier kritikerne, som forventa noe helt annet.

av David J. Allen

I siste nummer av tidsskriftet Agora kan man ta et dypdykk i en av vår tids viktigste ideologier med en av vår tids viktigste filosofer.

av redaksjonen

Miljøhumaniora vil bidra til å løse klima- og miljøkrisene, men hva slags fagfelt er det egentlig? Salongen inviterer til digital panelsamtale 15. april 2021.

av Sarah Camille Hervé

Karikaturtegningen er like aktuell i dag som den var da den først ble tatt i bruk. Hvordan ble karikaturer brukt før i tiden?

av Gitte H. Koksvik

Arne Johan Vetlesen utforsker smerte som både et eksistensielt og samfunnsmessig fenomen, i nyliberalismens tid.

av Eilif Guldvog Hartvedt

Gjennom lesninger av Arthur Schopenhauer hinter Michel Houellebecq om hvordan det moderne mennesket kan slippe fri fra modernitetens rastløshet.

av Alexander Myklebust

I eit foredrag frå 1967 drøftar Adorno strukturelle og psykologiske aspekt ved høgreradikalismen. Men i kva grad er analysene relevante i dag?

av Ingeborg W. Owesen

Ingeborg Owesen svarer Truls Wyllers «Om kvinnelig filosofi» fra Klassekampen 16. januar 2021. Kanon er ikke skrevet i stein, og kvinnelige filosofer bør være med.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…