av redaksjonen
Miljøhumaniora vil bidra til å løse klima- og miljøkrisene, men hva slags fagfelt er det egentlig? Salongen inviterer til digital panelsamtale 15. april 2021.
av Sarah Camille Hervé
Karikaturtegningen er like aktuell i dag som den var da den først ble tatt i bruk. Hvordan ble karikaturer brukt før i tiden?
av Gitte H. Koksvik
Arne Johan Vetlesen utforsker smerte som både et eksistensielt og samfunnsmessig fenomen, i nyliberalismens tid.
av Eilif Guldvog Hartvedt
Gjennom lesninger av Arthur Schopenhauer hinter Michel Houellebecq om hvordan det moderne mennesket kan slippe fri fra modernitetens rastløshet.
av Alexander Myklebust
I eit foredrag frå 1967 drøftar Adorno strukturelle og psykologiske aspekt ved høgreradikalismen. Men i kva grad er analysene relevante i dag?
av Ingeborg W. Owesen
Ingeborg Owesen svarer Truls Wyllers «Om kvinnelig filosofi» fra Klassekampen 16. januar 2021. Kanon er ikke skrevet i stein, og kvinnelige filosofer bør være med.
av Runar Bjørkvik Mæland
Joe Biden står overfor ei stor oppgåve med å skapa eit meir demokratisk og rettferdig USA. Hundreårsjubilant John Rawls kan hjelpa med å visa vegen framover – og kvar nokre av dei store utfordringane ligg.
av Harald Langslet Kavli
For stoikerne er filosofi først og fremst en korrekt livsførsel og en riktig teoretisk innsikt som muliggjør dette. Følgelig er filosofi noe som alle bør studere, også kvinner.
av Rebecca Lund
Sandra Harding er en amerikansk filosof som nok er mest kendt for sine væsentlige bidrag til feministisk epistemologi og metode.
av Hedda Susanne Molland
Oljeeventyr, fjellturer og klimastreik: Hva har disse fenomenene til felles? De er ulike uttrykk for vårt forhold til naturen, og sammen avslører de en ambivalens mange av oss føler på – vi både utnytter naturen, og verdsetter dens uberørthet.
Anbefalt lesning
av Sigurd M. N. Oppegaard
Både Foucault og Deleuze framhever at henholdsvis nyliberalismen og kontrollsamfunnet er noe fundamentalt annet enn det disiplinære samfunnet.
av Frode Nyeng
Lars Fr. H. Svendsens nye bok om løgnens filosofi lykkes i å vise hvor nyansert ærlighetens og løgnens sosiale landskap er, men lever ikke opp til hans tidligere bøker.
av Steinar Mathisen
Som sosialfilosof er Habermas i mindre grad interessert i troens dogmatiske innhold enn hva han er i dens livsorienterende kraft, og at den derigjennom virker sosialt integrerende.
av Steinar Mathisen
I Jürgen Habermas’ filosofihistorie rolle spiller fornuft og universialitet sentrale roller.
av Anna Kvam
På hvilken måte kommer apokalyptisk retorikk til syne i skandinaviske bøker om klimakrisa? Og hva kan et slikt spørsmål fortelle oss om verkenes sjangertilhøriget?
av Anders Fjeld
Bare ved hjelp av illusjonenes verden og dens skjebnesvangre dobbeltgjengere kan mennesket, ifølge Clément Rosset, flykte fra sin urokkelige og meningsløse virkelighet.
av Johne Eide
Når eg les dikta til Olav H. Hauge, har eg ein klar oppleving av at dei har eit samband med stoiske tankar. Denne studien forsøker å svare på to spørsmål som har å gjere med forholdet mellom stoisismen og diktinga hans.
av Harald Langslet Kavli
Jens Oscar Jenssen har skrevet en tilgjengelig og god introduksjon om stoikerne. Boken drøfter flere av de store temaene innenfor det stoiske systemet, deriblant menneskesyn, fri vilje og determinisme, følelser, og hvordan vi bør møte døden.
av Birgitte C. Huitfeldt
Kvinnekroppen er kun en illusjon og kjønnskategoriene «kvinne/mann» skulle aldri ha blitt opprettet.
