av Espen Dyrnes Stabell

Professor i filosofi Espen Gamlund vil gjøre oss til gode moralister med sin velskrevne og underholdende bok om moralisme og moralsk kritikk. Men undervurderer han samtidig hverdagsmoralismens effekt på det sosiale?

av redaksjonen

Hva var høydepunktene fra forskningsmiljøer innen filosofi og idéhistorie i 2021? Salongenredaksjonen oppsummerer.

av Fridtjof Elgesem

Carl Von Clausewitz er blant historiens fremste militærstrateger. Tenkningen hans har både blitt brukt og misbrukt de siste 200 årene. I 2020 kom en norsk oversettelse av hans hovedverk Om krigen. Er det noen relevante innsikter å hente fra dette gamle storverket?

av Per Anders Aas

Gjennom tre essayer i Salongen i 2014 og 2016 utforsket Per Anders Aas den ultimate kulturradikaler, arkitekten og skribenten Poul Henningsen – mannen bak PH-lampen. Nå har han skrevet en fjerde artikkel, som sammenfatter de tre første og trekker tråden til den norske debatten om kulturradikalisme.

av Roman Eliassen

Agoras første utgave for 2021 diskuterer den franske økonomen og ulikhetsforskeren Thomas Piketty. Antologien evner ikke å diskutere Pikettys arbeider i sin fulle bredde, men lykkes godt med å vise at prosjektet hans er tvers gjennom samfunnskritisk. 

av Per Buvik

I år er det 200 år siden den franske poeten, essayisten og kunstkritikeren Charles Baudelaire ble født. Det er allmenn enighet om at hans diktning markerer et skille i poesiens historie.

av Fredrik Nilsen

Trodde du at fraværet av kvinnelige filosofer i filosofihistorien representerer mangelen på dem? Tro om igjen, for i antologien Filosofdronninger, nylig utgitt på norsk, finner vi kvinnelige tenkere fra alle tider og verdensdeler, portrettert i en fargerik og spennende bok.

av Martin Gullvåg Sætre

Hundre år har gått siden Ludwig Wittgenstein utga Tractatus Logico-Philosophicus. Verket har hatt store ringvirkninger, men mye tyder på at det ikke har blitt forstått slik forfatteren så for seg.

av Peter Johansen

Med særegen stil og stemme utarbeidet Stanley Cavell et filosofisyn hvor lesning utgjør veien til selvforståelse og forandring. Gjennom lesning av transformative tekster stilles vi ansvarlige for utviklingen av vårt eget selv.

av Mari Lending

Agora er ute med nytt temanummer om Iliaden. Vi har gleden av å viderebringe Mari Lendings artikkel om Petter Northugs dødsforakt, metallenes betydning i bronsealderen og Iliadens rolle i dag.

Anbefalt lesning

av Eilev Hegstad

Mange moralfilosofer sitter i etikkomiteer, men hva gjør de egentlig der? Ulike syn på moralsk ekspertise gir ulike svar på hvordan slike komiteer bør settes sammen, og hvilken rolle moralfilosofen bør ha i dem.

av Eilif Guldvog Hartvedt

Hvorfor lengter så mange moderne mannlige forfattere etter gudommelig underkastelse? I Septologien skildrer Fosse en kunstmaler som har lykkes i den moderne drømmen om frelse.

av Per Ivan Grini

Finnes moralske eksperter? Jürgen Habermas hevder at moralens innhold ikke består av et sett tidløse normer som kan erkjennes ved fornuften alene, men at moralske normer skapes gjennom diskusjon. Dette slår hull på forestillingen om den moralske eksperten.

av Magnus Skytterholm Egan

Er dagens kriterier for innvandring rettferdige, og hvilke hensyn bør stater ta til global urettferdighet når de velger innvandringsregler?

av Berge Solberg

Er etikeren bedre egnet enn andre til å gi gode svar på etiske spørsmål? Det er utfordringer forbundet med både å svare ja og nei på dette spørsmålet. Det er derimot enklere å slå fast at andre tenker klarere om etiske spørsmål dersom de får hjelp av en etiker.

av Hannah Winther

I den eneste teksten Mary Midgley noensinne fikk refusert, skriver hun om hvordan ugifte filosofer har ført filosofien på avveie fordi de ikke har blitt konfrontert med andre erfaringer enn sine egne. Salongen publiserer «Ringer og bøker» for første gang og i norsk oversettelse.

av Cathrine Holst

De som opptrer som moraleksperter i politikken kan ikke nødvendigvis noe særlig om etikk, og vi tenker sjelden på dem som eksperter på moral. Likevel får de gjerne i oppdrag å utrede kompliserte moralske spørsmål.

av Agnes Harriet Lindberg

Stephen Gardiner argumenterer for at dagens institusjoner er preget av et nåtidstyranni som vi må overkomme for å kunne ta vare på fremtidige generasjoner. Løsningen hans er en global konstitusjonell kongress for fremtidige generasjoner.

av May Thorseth

Filosofifaget er ikke lenger hva det var ved norske universiteter og i norsk offentlighet. Det er ikke nødvendigvis en dårlig ting.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…