Kategori - jazz

Mekanikk

STUDIO SOKRATES: Mekanikk er kunsten å pønske ut og å bygge maskiner som virker i overensstemmelse med naturkreftene. Antikkens grekere tenkte på tre ting når de nevnte ordet mechane: Verktøy, hjelpemiddel og krigsmaskiner. Ikke rart at dagens mann liker seg på Clas Ohlson.

Xenofanes

STUDIO SOKRATES: Jeg vet ikke om det var furuskog i Kolofon da Xenofanes vokste opp. Det er tross alt over 2000 år siden. Men den frodige vegetasjonen gjorde byen godt egnet som kultsted. Hit kunne fiffen komme og betale for en halvtimes healing eller en spådom. Xenofanes må ha blitt lei hele sirkuset av spåmenn og sannsigere og orakler. Han pakka ryggsekken og dro til Italia.

Harmoni

STUDIO SOKRATES: Grekerne i antikken mente at musikken var den vakreste av alle kunster. Musikk var gjenstand for avansert filosofisk spekulasjon. Ikke så rart, kanskje. Når man hører om folk som er villige til å banke opp musikere som ikke vil spille schlägeren «Volare».

Hippokrates

STUDIO SOKRATES: «Stundom helbrede, ofte lindre og alltid trøste.» Slik skal den gode lege tenke. Sokrates og Hippokrates var jevngamle, og det gir bra mening å påstå at de to mannfolkene deltok i antikkens store prosjekt: Å bestemme innholdet i det gode liv.

Herofilos

STUDIO SOKRATES: Forstanden sitter i hodet. Ikke i hjertet. Det er grunnleggeren av den greske medisinske skole i Alexandria, Herofilos, som påstår dette. Han visste hva han snakket om.

Demosthenes

STUDIO SOKRATES: På folkeskolen fortalte lærerinna vår om en snodig greker som øvde seg i å snakke tydelig med småstein i kjeften. Nå forstår jeg at Demosthenes løftet seg selv opp til stjernene – kun ved hjelp av egne krefter. Det går sakte men sikkert fremover. Tror jeg.

Solon

STUDIO SOKRATES: Til Krøsus sa den vise Solon ved synet av hans skatter: Du først bak gravens stille hegn vil lykken finne! Solon og Krøsus må ha lagt seg nedpå en stund for å diskutere filosofi. «Hvem er den lykkeligste av oss to?»

Café Society, New York

STUDIO SOKRATES: «The wrong place for the right people». Med en sånn egenreklame er det klart at Simone de Beauvoir måtte innom Café Society i Greenwich Village når hun først var i byen.

Hurra for Karamasov!

STUDIO SOKRATES: Lille Iljusja er død. Han har en dranker til far, og moren er sinnssyk. I begravelsen vil hun ha den lille blomsten Iljusja holder i hånden. Midt inne i den bunnløse sorgen tenner Dostojevski et lys for oss: Sorgen og lidelsen lutrer. Fiendene i begravelsesfølget kjenner kjærlighet til hverandre.

Mirakelet som uteble

STUDIO SOKRATES: «Visste du ikke at hvis Gud ikke finnes, blir alt tillatt?», sier han. Og ler. Den nye tid spør ikke hva som er riktig og galt å gjøre, men hva man kan slippe unna med. «Selv har jeg tenkt å gifte meg med en rik enke og få 150 000 rubler i medgift. Ingen kan ta meg for dét.»

Store spørsmål

Er mennesket myndig eller umyndig? Er det kanskje slik at vi pynter oss med selvstendighet, mens vi egentlig er umyndige? Den russiske dikteren Fjodor Dostojevski tar dette dilemmaet og rister det som en vott. Og ut ramler store spørsmål!

Pass dokker førr kvinnfolkan!

STUDIO SOKRATES: Katja Ivanovna arver en formue. Så forlover hun seg med villmannen Dimitri i håp om å frelse ham fra villskapen. Men denne selvstraffende handlingen ligner mer på hat enn på kjærlighet; Katja er jo forelsket i en annen mann. «Pass dokker førr kvinnfolkan!»

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…