Gåten Regine Olsen

INTERVJU: Hun ble Søren Kierkegaards store og håpløse kjærlighet, en avgjørende figur i forfatterskapet hans. Men hvem var egentlig Regine Olsen? Og hva skjedde med henne etter Sørens død? En nedstøvet kasse med ukjente brev satte forsker Joakim Garff på sporet av den virkelige Regine.

Les mer

Fra dypøkologi til oppstandelse

TIDSSKRIFT: Siste nummer av Norsk filosofisk tidsskrift spenner fra Arne Næss og dypøkologien, til Martin Heideggers analyser av den andres død, spørsmålet om Jesu oppstandelse skal forstås som et brudd på naturlovene og en kritikk av Michel Foucaults historiske analyser. I tillegg går diskusjonen om filosofisk praksis videre.

Les mer

Hva er meningen med livet? (3)

BOKPROSJEKT: I mitt første innlegg presiserte jeg hva som menes med spørsmålet «Hva er meningen med». I mitt andre innlegg presiserte jeg tre forskjellige spørsmål som ofte blandes, men som må holdes adskilt. I dette tredje og siste innlegget ønsker jeg å klart skille spørsmålet om meningen med livet fra spørsmål om moral og lykke. Det å leve et meningsfullt liv er ikke det samme som å leve et moralsk liv, eller et lykkelig liv. Mening er noe annet enn moral og lykke. Mening ser ut til å være en særegen normativ kategori.

Les mer

Tid for handling – og fornuft? (2)

ESSAY: Finnes det viktige, interessante forbindelser mellom tiden og fornuften? I forrige innlegg undersøkte jeg skillet mellom moderne klokketid og førmoderne handlingstid. I dette innlegget vil jeg undersøke menneskets tidsbevissthet som en forutsetning for ikke-instrumentell fornuft. Kan fornuften i en videre forstand sees som en mulig forutsetning for den samme tidsbevisstheten?

Les mer

Voltaires verdensborgere

FORSKNING: «Kosmopolitt» er et nøkkelbegrep for å undersøke hvordan en moderne forståelse av politikk og av det politiske individet tok form i den franske 1700-tallskulturen. I denne perioden konstitueres kosmopolitten eller verdensborgeren som en borgerskikkelse som betrakter politiske og moralske spørsmål med utgangspunkt i en verdenshorisont. Det å være verdensborger blir imidlertid en, både i moralsk og politisk forstand, problematisk identitet utover på 1700-tallet.

Les mer