Hegel, anerkjennelse og antropocen: Del 2
4. april 2022
Hva kan Hegel lære oss om antropocen? Vi viderebringer del 2 av Sigurd Hvervens artikkel fra Agoras nyeste nummer om Hegel i dag.
Kategori - Search Results for: Hegel
Hegel, anerkjennelse og antropocen: Del 1
1. april 2022
Agora er nå ute med nytt nummer om Hegel. Salongen viderebringer Sigurd Hvervens artikkel om Hegel og antropocen i to deler.
Om Hegels religionsfilosofi: Luther, mystikk og spekulasjon
15. juni 2021
Filosofisk supplements nyeste utgave markerer at Georg Wilhelm Friedrich Hegel fylte 250 år i fjor. I denne artikkelen av Terje Sparby, utforsker forfatteren forholdet mellom fornuft, spekulasjon og mystikk i Hegels religionsfilosofi.
Hegel om skolens danningsoppdrag
1. november 2017
OVERSETTELSE: Skolen er en sfære som utgjør et vesentlig trinn i utdanningen av hele den etiske karakteren. For skolen står nemlig mellom familien og den virkelige verden og utgjør det forbindende mellomleddet i overgangen fra førstnevnte til sistnevnte. Denne viktige siden ved skolen må betraktes nærmere, skriver Georg W. F. Hegel.
Etikk, politikk og hegeliansk filosofi
5. juli 2011
TIDSSKRIFT: Er det mulig å etablere et skarpt skille mellom det gode og det rette? Hvilke begrensinger bør gjelde for offentlige diskusjoner? Hva er demokratiets normative grunnlag? I siste nummer av Norsk filosofisk tidsskrift er kritisk teori og Hegel et bakteppe for flere av bidragene.
Monrad og Hegels statsteori
19. november 2010
AKTUELT: Politikken må være overordnet økonomien når den siste går på tvers av kristendommens prinsipper, hevdet den danske filosofen Hans Lassen Martensen. Han ble tatt i forsvar av nordmannen Marcus Jacob Monrad, som riktignok var en mer stringent forsvarer av den hegelianske statsmodellen.
Den amerikanske Hegel-resepsjonen
15. november 2010
AKTUELT: Filosofane Robert Pippin, Terry Pinkard og Robert Brandom får sine Hegel-tolkningar karakterisert med termen «ikkje-metafysisk». Ein ting som samlar desse tre, er at dei rekonstruerer Hegels filosofi utfrå hans sentrale verk – utan å legge til grunn eit metafysisk system.
Den fascistiske Hegel
12. november 2010
Tradisjonelt deler vi hegelianismen opp i venstrehegelianisme, sentrumshegelianisme og høyrehegelianisme. Men det er først etter februarrevolusjonen i 1848 at denne tredelingen gir mening.
Hegels naturfilosofi
14. juli 2010
BOKOMTALE: Er en helhetlig forståelse av naturen mulig å oppnå? I Naturfilosofien undersøkte den prøyssiske filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770–1831) betingelsene for dette med en gjennomgang av naturvitenskapenes begreper.
Fra hulen til lyset: Professor Dagfinn Føllesdals undervisningsfilosofi
22. juni 2022
Dagfinn Føllesdal fyller 90 år den 22. juni 2022. Hans tidligere student Josef Novák skriver om sitt møte med Føllesdal ved Stanford University, sin egen flukt fra det kommunistiske Tsjekkoslovakia til USA, og betydningen Føllesdal hadde for hans filosofistudier.
Kan vi motarbeide ondskap?
5. mai 2022
Må vi leve med naturlig ondskap? Kanskje ikke, skriver Luciano Floridi. I hans nylig publiserte tekst ser Floridi et håp i teknologiens evne til å gjøre stadig nye aspekter ved verden til et moralsk anliggende. Da kan det også motarbeides. Nå republiserer Salongen en norsk oversettelse av teksten «Hvordan motarbeide moralsk ondskap: nomos og paideia».
Hinsides eurosentrismen
29. april 2022
Er filosofien en eksklusiv vestlig beskjeftigelse eller kan man tale om annen filosofi enn den som bygger på den greske tradisjonen?
