OVERSETTELSE: Skolen er en sfære som utgjør et vesentlig trinn i utdanningen av hele den etiske karakteren. For skolen står nemlig mellom familien og den virkelige verden og utgjør det forbindende mellomleddet i overgangen fra førstnevnte til sistnevnte. Denne viktige siden ved skolen må betraktes nærmere, skriver Georg W. F. Hegel.
TIDSSKRIFT: Er det mulig å etablere et skarpt skille mellom det gode og det rette? Hvilke begrensinger bør gjelde for offentlige diskusjoner? Hva er demokratiets normative grunnlag? I siste nummer av Norsk filosofisk tidsskrift er kritisk teori og Hegel et bakteppe for flere av bidragene.
AKTUELT: Politikken må være overordnet økonomien når den siste går på tvers av kristendommens prinsipper, hevdet den danske filosofen Hans Lassen Martensen. Han ble tatt i forsvar av nordmannen Marcus Jacob Monrad, som riktignok var en mer stringent forsvarer av den hegelianske statsmodellen.
AKTUELT: Filosofane Robert Pippin, Terry Pinkard og Robert Brandom får sine Hegel-tolkningar karakterisert med termen «ikkje-metafysisk». Ein ting som samlar desse tre, er at dei rekonstruerer Hegels filosofi utfrå hans sentrale verk – utan å legge til grunn eit metafysisk system.
Tradisjonelt deler vi hegelianismen opp i venstrehegelianisme, sentrumshegelianisme og høyrehegelianisme. Men det er først etter februarrevolusjonen i 1848 at denne tredelingen gir mening.
BOKOMTALE: Er en helhetlig forståelse av naturen mulig å oppnå? I Naturfilosofien undersøkte den prøyssiske filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770–1831) betingelsene for dette med en gjennomgang av naturvitenskapenes begreper.
I Jürgen Habermas’ filosofihistorie rolle spiller fornuft og universialitet sentrale roller.
Bare ved hjelp av illusjonenes verden og dens skjebnesvangre dobbeltgjengere kan mennesket, ifølge Clément Rosset, flykte fra sin urokkelige og meningsløse virkelighet.
AKTUELT: Da Slavoj Žižek deltok på Holbergdebatten i Bergen snakket han om kommunisme og de tre krisene i vår tid: migrasjon, miljø og digitalisering.
BOKOMTALE: Jürgen Habermas går historisk til verks for å finne ut om verda går framover. Og om filosofifaget har livets rett.
ESSAY: «Menneskets natur» finnes ikke i mennesket. Hvis vi har en natur utgjøres den ifølge Camus av de betingelsene vi er underkastet.
BOKOMTALE: Professor i filosofi og kulturvitenskap, Nils Gilje, har skrevet en metodebok uten oppskrifter. Det er uvanlig, men desto bedre.
Redaktører: Solveig Nygaard Selseth og Hannah Monsrud Sandvik
Øvrig redaksjon: Hedda Susanne Molland, Alexander Myklebust, Oda Davanger, Feroz Mehmood Shah, Maria Seim, Eilif Guldvog Hartvedt.
© Salongen og forfatterne 2009-2020
Om Salongen | Kontakt | Facebook | Twitter | Personvern | About
Foreningen Salongen
Postboks 107
Problemveien 11
0313 OSLO
Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
Salongen er medlem av Norsk Tidsskriftforening og støttes av Kulturrådet.
ISSN 2703-7053
