Kategori - forskning

Forskningsrådet og humaniora

DEBATT: – Det vanskelig å tenke seg at et helt fagområde er i ferd med å visne hen på grunn av måten vi tildeler våre midler på, hevder Forskningsrådet i sitt tilsvar på Einar Duenger Bøhns kritikk av humanistisk forskningsfinansiering.

Norsk filosofi – en liten runde til

DEBATT: Har man i det norske filosofimiljøet større fokus på utlandet enn faglig dyktighet? Helga Varden ser på debatten om organiseringen av norske filosofiinstitutter fra den andre siden av Atlanteren.

Offentlegheit på norsk

INTERVJU: For andre gong på 32 år har Nytt Norsk Tidsskrift fått ny redaktør og ny redaksjon.

Filosofi på norsk

INTERVJU: Hva mener redaktørene av Norsk filosofisk tidsskrift selv om fremtiden for filosofien i Norge? Reidar Maliks mener vi trenger bredde og at vi trenger et norsk fagtidsskrift som kan ivareta en norsk kontekst.

Filosofisk impact

DEBATT: Hvorfor skal samfunnet finansiere filosofisk forskning? At den er verdensledende er et dårlig svar, skriver Espen Gamlund.

Norsk filosofi — et blikk utenfra

DEBATT: Skal norsk filosofi være i stand til å bidra til samfunnet, må vi sikre at det finnes frie forsknings- og undervisningsinstitusjoner.

Selvbevissthet

ESSAY: Meditasjon er ikke refleksjon. Meditasjon er ikke begrepsmessig klargjøring. Kan meditasjon likevel være relevant for vestlig filosofi, slik den ble innrettet av Sokrates og Platon? Ved henvisning til Descartes og Fichte skal jeg søke å vise at en slik relevans finnes.

Hvor stor er en ting?

KRONIKK: Immanuel Kant (1724-1804) framsatte i sin tid en av filosofihistoriens mest radikale teser: Det finnes ingen verden i tid og rom uten mennesker. Så selv om menneskearten først dukker opp relativt seint i universets historie, har tingene alltid vært relatert til oss. Ellers ville de ikke vært plassert i tid og rom. Kanskje hadde han rett?

Kulturelle forgreiningar

FORSKNING: Kva type språk brukar vi og kva språk bør vi bruke når vi snakkar om kultur i diskusjonen av eit fleirkulturelt samfunn? Metaforen «branchements» frå den franske antropologen Jean-Loup Amselle og «omsetjing» slik det er forstått hjå filosofen Paul Ricoeur problematiserer koblinga mellom kultur, opphav og identitet.

Kulturrådet søker idéhistoriker

AKTUELT: I 2015 er det 50 år siden Norsk kulturråd ble etablert. Nå søker rådet etter en forsker som kan skrive dets historie.

Filosofi som rekonstruksjon

FORSKNING: Tragedien 22. juli og responsen som fulgte, løftet fram demokrati som en samlende verdi for det norske folk. Den nasjonale krisen bragte fram idealer vi som borgere kanskje ikke var klar over at vi hadde. Dette illustrerer noe den tyske filosofen Jürgen Habermas har hevdet: At våre sosiale praksiser inneholder idealer som filosofien kan spille en viktig rolle for å bringe fram.

Paul Valéry og det formløse

FORSKNING: Paul Valéry (1871–1945) oppnådde stor suksess i mellomkrigstiden med sine versedikt og essays om litteratur, kunst og politikk. I senere tid er han blitt noe av en forfatternes forfatter etter at interessen har gått fra tekstene som var skrevet for et samtidig publikum, til notatbøkene som han i utgangspunktet førte som en dialog med seg selv.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…