Hva skal vi med fremtiden?
16. mai 2022
Salongen har invitert skribenter og forskere til å skrive om fremtid og fremtidsforestillinger.
Kategori - filosofi
Hinsides eurosentrismen
29. april 2022
Er filosofien en eksklusiv vestlig beskjeftigelse eller kan man tale om annen filosofi enn den som bygger på den greske tradisjonen?
Hegel, anerkjennelse og antropocen: Del 1
1. april 2022
Agora er nå ute med nytt nummer om Hegel. Salongen viderebringer Sigurd Hvervens artikkel om Hegel og antropocen i to deler.
Frossen subjektivitet (2)
14. oktober 2019
Splittet subjektivitet er, og har alltid vært, et av hovedtemaene for psykoanalysen. I den psykoanalytiske diskursen er den opprinnelige modellen for ubevisst skyld slett ikke Ødipus, men Hamlet, akkurat som i Adornos idé om det splittede subjektet.
Samfunnsdiagnoser er ikke nødvendigvis representative samfunnsbeskrivelser
31. august 2019
BOKOMTALE: I likhet med tidligere mindre treffende generasjonsbeskrivelser er heller ikke samfunnsdiagnosen «generasjon prestasjon» representativ for alle unge i Norge i dag.
Exphil, vårt Exphil
30. juni 2019
REPUBLISERING: «Exphil, vårt Exphil» fra 2018 er vår fjerde republisering i sommer. Debattinnlegget skrevet av Einar Bøhn (UiA) føyet seg inn i fjorårets debatt om exphils plass i høyere utdanning. Bøhn mener exphils mål må være en kritisk innføring i hvorfor vi tenker som vi gjør, og at faget burde brukes som inngangsnøkkel for nye studenter til norsk akademia.
Rousseaus Emile
23. juni 2019
REPUBLISERING: Bokomtalen «Rousseaus Emile» fra 2010, skrevet av Øyvind Gjems Fjeldbu, er den tredje republiseringen i sommer. Omtalen er skrevet i forbindelse med den fullstendige oversettelsen til norsk av Rousseaus Emile. Som rød tråd i verket er fortellingen om en kjønnet oppdragelse av et menneske. Fjeldbu presenterer Emile som et nøkkelverk når det kommer til å forstå Rousseaus ideer og grunntanker innen et vidt spekter av temaer.
Frossen subjektivitet (1)
30. mai 2019
For Adorno var ikke den mest fruktbare skikkelsen i Shakespeares forfatterskap Richard III, men derimot Hamlet. Her viser Shakespeare hvordan det ikke er til tross for, men på grunn av, individets kompleksitet, at det splittede subjektet ble et problem. Det er på bakgrunn av en slik grunnleggende splittelse at man kan diskutere et av de mest omstridte begrepene i Adornos analyse av det 20. århundrets subjektivitet, hans forståelse av subjektet som «kaldt».
Antifilosofisk metafilosofi for yrkesfilosofer?
18. september 2018
BOKOMTALE: Filosofen Richard Rorty terget på seg kolleger ved å forsøke å overtale dem om at disiplinen de hadde viet sitt intellektuelle liv til bestod av metafysiske luftslott og epistemologisk pølsevev. Richard Rortys metafilosofi foreligger nå for første gang på norsk.
Exphil, vårt exphil
14. juli 2018
DEBATT: Hva vil vi med høyere utdanning, og kan man egentlig utdanne folket uten exphil? I dette innlegget diskuterer Einar Duenger Bøhn hva exphil er og bør være.
Det filosofiske Babel
22. juni 2015
BOKOMTALE: Finnes det uoversettbare begreper i filosofien, og hvordan skal man i så fall betrakte og behandle dem? Barbara Cassin mener at filosofene ikke kan overse språkenes mangfold. Hennes siste utgivelse, Philosopher en langues – Les intraduisibles en traduction («Å filosofere på flere språk – Uoversettbarhetene i oversettelse»), skriver seg inn i et større kollektivt prosjekt om uoversettbarhet.
Intellektets mørke natt
14. mars 2015
BOKOMTALE: Hvem har ikke ønsket seg muligheten til å konfrontere sine fortidige læremestere med fortolkningsproblemene som vokser ut av avgrunnen mellom deres egen og vår tids språkbruk? Jens Oscar Jenssen tar i bruk fiktive virkemidler for å virkeliggjøre denne fantasien. Hans nye bok Det mystiske mennesket stiller deg ansikt til ansikt med 1500-tallsmystikeren Johannes av Korset.
