BOKOMTALE: I likhet med tidligere mindre treffende generasjonsbeskrivelser er heller ikke samfunnsdiagnosen «generasjon prestasjon» representativ for alle unge i Norge i dag.
REPUBLISERING: «Exphil, vårt Exphil» fra 2018 er vår fjerde republisering i sommer. Debattinnlegget skrevet av Einar Bøhn (UiA) føyet seg inn i fjorårets debatt om exphils plass i høyere utdanning. Bøhn mener exphils mål må være en kritisk innføring i hvorfor vi tenker som vi gjør, og at faget burde brukes som inngangsnøkkel for nye studenter til norsk akademia.
REPUBLISERING: Bokomtalen «Rousseaus Emile» fra 2010, skrevet av Øyvind Gjems Fjeldbu, er den tredje republiseringen i sommer. Omtalen er skrevet i forbindelse med den fullstendige oversettelsen til norsk av Rousseaus Emile. Som rød tråd i verket er fortellingen om en kjønnet oppdragelse av et menneske. Fjeldbu presenterer Emile som et nøkkelverk når det kommer til å forstå Rousseaus ideer og grunntanker innen et vidt spekter av temaer.
For Adorno var ikke den mest fruktbare skikkelsen i Shakespeares forfatterskap Richard III, men derimot Hamlet. Her viser Shakespeare hvordan det ikke er til tross for, men på grunn av, individets kompleksitet, at det splittede subjektet ble et problem. Det er på bakgrunn av en slik grunnleggende splittelse at man kan diskutere et av de mest omstridte begrepene i Adornos analyse av det 20. århundrets subjektivitet, hans forståelse av subjektet som «kaldt».
BOKOMTALE: Filosofen Richard Rorty terget på seg kolleger ved å forsøke å overtale dem om at disiplinen de hadde viet sitt intellektuelle liv til bestod av metafysiske luftslott og epistemologisk pølsevev. Richard Rortys metafilosofi foreligger nå for første gang på norsk.
DEBATT: Hva vil vi med høyere utdanning, og kan man egentlig utdanne folket uten exphil? I dette innlegget diskuterer Einar Duenger Bøhn hva exphil er og bør være.
BOKOMTALE: Finnes det uoversettbare begreper i filosofien, og hvordan skal man i så fall betrakte og behandle dem? Barbara Cassin mener at filosofene ikke kan overse språkenes mangfold. Hennes siste utgivelse, Philosopher en langues – Les intraduisibles en traduction («Å filosofere på flere språk – Uoversettbarhetene i oversettelse»), skriver seg inn i et større kollektivt prosjekt om uoversettbarhet.
BOKOMTALE: Hvem har ikke ønsket seg muligheten til å konfrontere sine fortidige læremestere med fortolkningsproblemene som vokser ut av avgrunnen mellom deres egen og vår tids språkbruk? Jens Oscar Jenssen tar i bruk fiktive virkemidler for å virkeliggjøre denne fantasien. Hans nye bok Det mystiske mennesket stiller deg ansikt til ansikt med 1500-tallsmystikeren Johannes av Korset.
UTVIDET BOKOMTALE: Pessimisme er ikke noe nytt fenomen innen filosofien. Hos Arthur Schopenhauer trekkes den imidlertid til et nytt nivå: Verden er så gjennomsyret av lidelse at det ikke finnes noe botemiddel. I en tidsalder preget av optimisme, ble ikke hans holdning stående uimotsagt lenge.
SMULER: Et møte med en aldrende Peter Wessel Zapffe, verdighet og rang i demokratiets tid, en ideologisk disputt i Paris, transhumanistisk apokalypse, og et klassisk intervju med Hannah Arendt. Her er ukas filosofiske og idéhistoriske smuler!
ESSAY: Meditasjon er ikke refleksjon. Meditasjon er ikke begrepsmessig klargjøring. Kan meditasjon likevel være relevant for vestlig filosofi, slik den ble innrettet av Sokrates og Platon? Ved henvisning til Descartes og Fichte skal jeg søke å vise at en slik relevans finnes.
AKTUELT: Med utgjevinga av dei såkalla «svarte hefta», Martin Heidegger sine «tankedagbøker», er debatten kring «Tilfellet Heidegger» igjen opna. Allereie Ernst Cassirer, Heidegger sin samtidige kritikar, antyda eit svar på spørsmålet om Heidegger sin nazisme og antisemittisme, men gjekk meir grunnleggjande til verks: Debattane mellom dei to rører ved spørsmåla om kva filosofi er eller bør vere, om filosofen si offentlege rolle og om forholdet mellom filosofi og politikk.
Redaktører: Solveig Nygaard Selseth og Hannah Monsrud Sandvik
Øvrig redaksjon: Hedda Susanne Molland, Alexander Myklebust, Oda Davanger, Feroz Mehmood Shah, Sverre Herzberg, Maria Seim, Eilif Guldvog Hartvedt.
© Salongen og forfatterne 2009-2020
Om Salongen | Kontakt | Facebook | Twitter | Personvern | About
Foreningen Salongen
Postboks 107
Problemveien 11
0313 OSLO
Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
Salongen er medlem av Norsk Tidsskriftforening og støttes av Kulturrådet.
ISSN 2703-7053
