Kan man erindre fremtiden? Professor i kunsthistorie Henning Laugerud tar for seg erindringen som både fortid, nåtid og fremtid, og trekker inn tenkning fra middelalderen for å hjelpe oss å forstå sammenhengen mellom fortid og nåtid.
Med Å tenke på planeten tar Anders Dunker opp viktige spørsmål om miljøødeleggelser og menneskehetens fremtid, men kunne med fordel også diskutert de mer problematiske sidene ved å velge planeten som perspektiv.
Hva må vi ta stilling til for å avgjøre om mennesket har fri vilje i dag? Salongen publiserer Truls Wyllers innledningsforedrag på Den norske filosofifestivalen i Kragerø.
I dag er samtalen om fremtiden i for stor grad dominert av naturvitenskapelige og tekniske forestillinger, sier bærekraftsforsker. Et nytt forskningsprosjekt forsøker å sprenge rammene for hvordan vi forestiller oss fremtiden.
Salongen har invitert skribenter og forskere til å skrive om fremtid og fremtidsforestillinger.
Er filosofien en eksklusiv vestlig beskjeftigelse eller kan man tale om annen filosofi enn den som bygger på den greske tradisjonen?
Agora er nå ute med nytt nummer om Hegel. Salongen viderebringer Sigurd Hvervens artikkel om Hegel og antropocen i to deler.
Splittet subjektivitet er, og har alltid vært, et av hovedtemaene for psykoanalysen. I den psykoanalytiske diskursen er den opprinnelige modellen for ubevisst skyld slett ikke Ødipus, men Hamlet, akkurat som i Adornos idé om det splittede subjektet.
BOKOMTALE: I likhet med tidligere mindre treffende generasjonsbeskrivelser er heller ikke samfunnsdiagnosen «generasjon prestasjon» representativ for alle unge i Norge i dag.
REPUBLISERING: «Exphil, vårt Exphil» fra 2018 er vår fjerde republisering i sommer. Debattinnlegget skrevet av Einar Bøhn (UiA) føyet seg inn i fjorårets debatt om exphils plass i høyere utdanning. Bøhn mener exphils mål må være en kritisk innføring i hvorfor vi tenker som vi gjør, og at faget burde brukes som inngangsnøkkel for nye studenter til norsk akademia.
REPUBLISERING: Bokomtalen «Rousseaus Emile» fra 2010, skrevet av Øyvind Gjems Fjeldbu, er den tredje republiseringen i sommer. Omtalen er skrevet i forbindelse med den fullstendige oversettelsen til norsk av Rousseaus Emile. Som rød tråd i verket er fortellingen om en kjønnet oppdragelse av et menneske. Fjeldbu presenterer Emile som et nøkkelverk når det kommer til å forstå Rousseaus ideer og grunntanker innen et vidt spekter av temaer.
For Adorno var ikke den mest fruktbare skikkelsen i Shakespeares forfatterskap Richard III, men derimot Hamlet. Her viser Shakespeare hvordan det ikke er til tross for, men på grunn av, individets kompleksitet, at det splittede subjektet ble et problem. Det er på bakgrunn av en slik grunnleggende splittelse at man kan diskutere et av de mest omstridte begrepene i Adornos analyse av det 20. århundrets subjektivitet, hans forståelse av subjektet som «kaldt».
Redaktør: Eilif Guldvog Hartvedt og Kamilla Østerberg
Øvrig redaksjon: Henrik Wathne, Audun Syltevik, Emil Perron, Jørgen Aarnes, Fridtjof Elgesem, Peter Johansen, Maia Nielsen, Arild Julius Østrem, Amanda Hersvik.
© Salongen og forfatterne 2009-2022
Om Salongen | Kontakt | Facebook | Twitter | Personvern | About
Foreningen Salongen
Postboks 107
Problemveien 11
0313 OSLO
Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
Salongen er medlem av Norsk Tidsskriftforening og støttes av Kulturrådet.
ISSN 2703-7053
