MENY

Kategori - filosofi

Håp om planetarisk forbedring?

Med Å tenke på planeten tar Anders Dunker opp viktige spørsmål om miljøødeleggelser og menneskehetens fremtid, men kunne med fordel også diskutert de mer problematiske sidene ved å velge planeten som perspektiv.

Har mennesket fri vilje?

Hva må vi ta stilling til for å avgjøre om mennesket har fri vilje i dag? Salongen publiserer Truls Wyllers innledningsforedrag på Den norske filosofifestivalen i Kragerø.

Kan vi forestille oss en bærekraftig fremtid?

I dag er samtalen om fremtiden i for stor grad dominert av naturvitenskapelige og tekniske forestillinger, sier bærekraftsforsker. Et nytt forskningsprosjekt forsøker å sprenge rammene for hvordan vi forestiller oss fremtiden.

Hinsides eurosentrismen

Er filosofien en eksklusiv vestlig beskjeftigelse eller kan man tale om annen filosofi enn den som bygger på den greske tradisjonen?

Frossen subjektivitet (2)

Splittet subjektivitet er, og har alltid vært, et av hovedtemaene for psykoanalysen. I den psykoanalytiske diskursen er den opprinnelige modellen for ubevisst skyld slett ikke Ødipus, men Hamlet, akkurat som i Adornos idé om det splittede subjektet.

Exphil, vårt Exphil

REPUBLISERING: «Exphil, vårt Exphil» fra 2018 er vår fjerde republisering i sommer. Debattinnlegget skrevet av Einar Bøhn (UiA) føyet seg inn i fjorårets debatt om exphils plass i høyere utdanning. Bøhn mener exphils mål må være en kritisk innføring i hvorfor vi tenker som vi gjør, og at faget burde brukes som inngangsnøkkel for nye studenter til norsk akademia.

Rousseaus Emile

REPUBLISERING: Bokomtalen «Rousseaus Emile» fra 2010, skrevet av Øyvind Gjems Fjeldbu, er den tredje republiseringen i sommer. Omtalen er skrevet i forbindelse med den fullstendige oversettelsen til norsk av Rousseaus Emile. Som rød tråd i verket er fortellingen om en kjønnet oppdragelse av et menneske. Fjeldbu presenterer Emile som et nøkkelverk når det kommer til å forstå Rousseaus ideer og grunntanker innen et vidt spekter av temaer.

Frossen subjektivitet (1)

For Adorno var ikke den mest fruktbare skikkelsen i Shakespeares forfatterskap Richard III, men derimot Hamlet. Her viser Shakespeare hvordan det ikke er til tross for, men på grunn av, individets kompleksitet, at det splittede subjektet ble et problem. Det er på bakgrunn av en slik grunnleggende splittelse at man kan diskutere et av de mest omstridte begrepene i Adornos analyse av det 20. århundrets subjektivitet, hans forståelse av subjektet som «kaldt».

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…