Kategori - filosofi

Intellektets mørke natt

BOKOMTALE: Hvem har ikke ønsket seg muligheten til å konfrontere sine fortidige læremestere med fortolkningsproblemene som vokser ut av avgrunnen mellom deres egen og vår tids språkbruk? Jens Oscar Jenssen tar i bruk fiktive virkemidler for å virkeliggjøre denne fantasien. Hans nye bok Det mystiske mennesket stiller deg ansikt til ansikt med 1500-tallsmystikeren Johannes av Korset.

Den kulturelle kampen

UTVIDET BOKOMTALE: Pessimisme er ikke noe nytt fenomen innen filosofien. Hos Arthur Schopenhauer trekkes den imidlertid til et nytt nivå: Verden er så gjennomsyret av lidelse at det ikke finnes noe botemiddel. I en tidsalder preget av optimisme, ble ikke hans holdning stående uimotsagt lenge.

Filosofiske smuler

SMULER: Et møte med en aldrende Peter Wessel Zapffe, verdighet og rang i demokratiets tid, en ideologisk disputt i Paris, transhumanistisk apokalypse, og et klassisk intervju med Hannah Arendt. Her er ukas filosofiske og idéhistoriske smuler!

Selvbevissthet

ESSAY: Meditasjon er ikke refleksjon. Meditasjon er ikke begrepsmessig klargjøring. Kan meditasjon likevel være relevant for vestlig filosofi, slik den ble innrettet av Sokrates og Platon? Ved henvisning til Descartes og Fichte skal jeg søke å vise at en slik relevans finnes.

Cassirers kritikk av Heidegger

AKTUELT: Med utgjevinga av dei såkalla «svarte hefta», Martin Heidegger sine «tankedagbøker», er debatten kring «Tilfellet Heidegger» igjen opna. Allereie Ernst Cassirer, Heidegger sin samtidige kritikar, antyda eit svar på spørsmålet om Heidegger sin nazisme og antisemittisme, men gjekk meir grunnleggjande til verks: Debattane mellom dei to rører ved spørsmåla om kva filosofi er eller bør vere, om filosofen si offentlege rolle og om forholdet mellom filosofi og politikk.

Merleau-Ponty og naturens kvinnelige ansikt

FORSKNING: Maurice Merleau-Pontys tanker om natur, og om den menneskelige subjektivitetens røtter i den, er i vinden innenfor samtidens kognisjonsforskning, miljøfilosofi og feministisk filosofi. Samtidig utgjør hans tendens til å kode filosofiske begreper i feminiserte termer en kanskje uvelkommen utfordring for feminister som ser en mulig alliert i ham.

Angrende synder

STUDIO SOKRATES: Augustin bringer inn et nytt element i kunsten å forstå seg selv. Anger. Det tar lang tid å bli et godt menneske. Uten å erkjenne sine feilgrep og synder kommer man ikke videre.

Hvor stor er en ting?

KRONIKK: Immanuel Kant (1724-1804) framsatte i sin tid en av filosofihistoriens mest radikale teser: Det finnes ingen verden i tid og rom uten mennesker. Så selv om menneskearten først dukker opp relativt seint i universets historie, har tingene alltid vært relatert til oss. Ellers ville de ikke vært plassert i tid og rom. Kanskje hadde han rett?

Filosofiske smuler

SMULER: Verdenskartets idéhistorie; undertrykkelsen av de stygge; den irrasjonelle ateismen; forholdet mellom våpen og naturtilstand: Salongen byr på en ny runde med filosofiske og idéhistoriske smuler.

Filosofi og vin

FORSKNING: Verdsetting av vin fremstilles ofte som jålete og uvitenskapelig, men vinsmaking kan lære oss om alt fra oppmerksomhet til estetisk ekspertise. Gjør deg klar for et vinestetisk åpenbaringsøyeblikk!

Filosofiske smuler

SMULER: Heideggers antisemittisme – eller ikke; dikterkongen av det uendelige rom; Galileos månetegninger; usportslige filosofer: Den filosofiske verdensveven spinner videre.

Populærmetafysisk om tid

BOKOMTALE: «Hva er tid?», funderte Augustin. «Hvis ingen spør meg, vet jeg det. Men hvis noen spør meg, vet jeg det ikke.» Filosofen Adrian Bardon tør angripe spørsmålet igjen og kommer fram til et nokså konkret svar i A Brief History of the Philosophy of Time.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…