Kategori - filosofi

Klonenes kamp

ESSAY: Gå aldri fra meg snakker for alle de som i vår sosiale orden blir fortalt at de er individer, men egentlig blir behandlet som reservedeler.

Det absurde og selvmordet

BOKUTDRAG: Finnes det en logikk inntil døden? Albert Camus tok avstand fra eksistensialismen, men fremmet likevel dét sentrale eksistensielle spørsmålet, nemlig om selvmordet. Samfunnet har ikke så mye med saken å gjøre, skriver Camus: «Ormen befinner seg i menneskets hjerte. Det er der man må lete etter den.»

Den evige gjenkomst

Friedrich Nietzsche var ikke førstemann. Empedokles (494-434 f. Kr.) tenkte seg at elementene forenes av kjærlighetskraften til en verden slik vi kjenner den. Etter hvert taper kjærlighen sitt momentum, strid blir den rådende kraft. Allting oppløser seg. Empedokles er vår mann i Studio Sokrates.

Revolusjonen som klikka

STUDIO SOKRATES: I den politiske økonomien synker arbeideren nedover til samme status og nivå som en vare. En bedrøvelig gjenstand som kan byttes ut med en annen gjenstand, en annen arbeider, når den ikke lenger virker. Denne samfunnsøkonomiske utarmingen av arbeideren vil føre til revolusjon, tenkte Marx. Men det gikk ikke akkurat sånn som han hadde tenkt.

Hva er meningen med livet? (3)

BOKPROSJEKT: I mitt første innlegg presiserte jeg hva som menes med spørsmålet «Hva er meningen med». I mitt andre innlegg presiserte jeg tre forskjellige spørsmål som ofte blandes, men som må holdes adskilt. I dette tredje og siste innlegget ønsker jeg å klart skille spørsmålet om meningen med livet fra spørsmål om moral og lykke. Det å leve et meningsfullt liv er ikke det samme som å leve et moralsk liv, eller et lykkelig liv. Mening er noe annet enn moral og lykke. Mening ser ut til å være en særegen normativ kategori.

Tid for handling – og fornuft? (2)

ESSAY: Finnes det viktige, interessante forbindelser mellom tiden og fornuften? I forrige innlegg undersøkte jeg skillet mellom moderne klokketid og førmoderne handlingstid. I dette innlegget vil jeg undersøke menneskets tidsbevissthet som en forutsetning for ikke-instrumentell fornuft. Kan fornuften i en videre forstand sees som en mulig forutsetning for den samme tidsbevisstheten?

Tid for handling – og fornuft? (1)

ESSAY: Finnes det viktige, interessante forbindelser mellom tiden og fornuften? Kan skillet mellom moderne klokketid og førmoderne handlingstid gi oss en pekepinn?

Hva er meningen med livet? (2)

BOKPROSJEKT: I mitt første innlegg presiserte jeg hva som menes med spørsmålet «Hva er meningen med livet?» Her foreslo jeg at vi må spørre «hva poenget med menneskelivet er.» Men hvordan kan man skille mellom det subjektive og det objektive i dette spørsmålet?

Hva er meningen med livet? (1)

BOKPROSJEKT: «Hva er meningen med livet?» Selv om dette er et gammelt, og til tider latterliggjort spørsmål, er overraskende lite blitt gjort for å klargjøre hva som egentlig ligger i det. Hvilke mulige typer svar fungerer og hvilke fungerer ikke?

Kunne vi gjort noe annet?

KRONIKK: Har menneskene fri vilje? Er vi ansvarlige for våre handlinger? Hva vil det si å være moralsk og juridisk tilregnelig?

En tragisk heltinne

STUDIO SOKRATES: Tragiske figurer på lerret og scene må ha en karakterbrist. Karakterbrist er noe annet enn sviktende omtanke. Den som har en karakterbrist går for langt. Overskrider alle grenser. Resultatet er sammenbrudd og forferdelse.

Nytt Agora – om Habermas

TIDSSKRIFT: Består verdien av Jürgen Habermas’ arbeid i dag i at han er en klassisk moral- og rettsfilosof i tradisjonen fra Kant, som er ute etter å formulere et teoretisk rammeverk for begrunnelsen av normative idealer, spørres det i temanummerets leder.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…