Kategori - filosofi

Dataspillenes filosofi

BOKNYTT: Hvordan begrunne et filosofisk felt for dataspill? Hvilke målsetninger bør en slik spesialfilosofi ha og hvilke typer problemer bør den ta opp til diskusjon? Hva kan den bidra med?

Det moderne regimet for kunst

BOKOMTALE: Jacques Rancières Aisthesis fungerer som et springbrett for å forklare dannelsen av nye måter å oppfatte kunst på, og vitner om at grensene mellom kunsten og livet viskes ut.

Arthur C. Danto (1924-2013)

AKTUELT: Den amerikanske filosofen Arthur Danto er død, 89 år gammel. Danto var i hovedsak kjent for sin innsats på to områder, historiefilosofi eller historiens metodelære, og estetikk, altså to områder der det ikke har foregått mye filosofisk forskning i Norge. Det er liten tvil om at Dantos bidrag vil være vesentlige og relevante i mange år fremover.

Tomme tanker

BOKOMTALE: Slavoj Žižek, Verso Books og de «nye marxistene» har med The Idea of Communism 2 lite å tilby aktivister som vil forandre verden eller forskere som vil forstå den.

Klonenes kamp

ESSAY: Gå aldri fra meg snakker for alle de som i vår sosiale orden blir fortalt at de er individer, men egentlig blir behandlet som reservedeler.

Det absurde og selvmordet

BOKUTDRAG: Finnes det en logikk inntil døden? Albert Camus tok avstand fra eksistensialismen, men fremmet likevel dét sentrale eksistensielle spørsmålet, nemlig om selvmordet. Samfunnet har ikke så mye med saken å gjøre, skriver Camus: «Ormen befinner seg i menneskets hjerte. Det er der man må lete etter den.»

Den evige gjenkomst

Friedrich Nietzsche var ikke førstemann. Empedokles (494-434 f. Kr.) tenkte seg at elementene forenes av kjærlighetskraften til en verden slik vi kjenner den. Etter hvert taper kjærlighen sitt momentum, strid blir den rådende kraft. Allting oppløser seg. Empedokles er vår mann i Studio Sokrates.

Revolusjonen som klikka

STUDIO SOKRATES: I den politiske økonomien synker arbeideren nedover til samme status og nivå som en vare. En bedrøvelig gjenstand som kan byttes ut med en annen gjenstand, en annen arbeider, når den ikke lenger virker. Denne samfunnsøkonomiske utarmingen av arbeideren vil føre til revolusjon, tenkte Marx. Men det gikk ikke akkurat sånn som han hadde tenkt.

Hva er meningen med livet? (3)

BOKPROSJEKT: I mitt første innlegg presiserte jeg hva som menes med spørsmålet «Hva er meningen med». I mitt andre innlegg presiserte jeg tre forskjellige spørsmål som ofte blandes, men som må holdes adskilt. I dette tredje og siste innlegget ønsker jeg å klart skille spørsmålet om meningen med livet fra spørsmål om moral og lykke. Det å leve et meningsfullt liv er ikke det samme som å leve et moralsk liv, eller et lykkelig liv. Mening er noe annet enn moral og lykke. Mening ser ut til å være en særegen normativ kategori.

Tid for handling – og fornuft? (2)

ESSAY: Finnes det viktige, interessante forbindelser mellom tiden og fornuften? I forrige innlegg undersøkte jeg skillet mellom moderne klokketid og førmoderne handlingstid. I dette innlegget vil jeg undersøke menneskets tidsbevissthet som en forutsetning for ikke-instrumentell fornuft. Kan fornuften i en videre forstand sees som en mulig forutsetning for den samme tidsbevisstheten?

Tid for handling – og fornuft? (1)

ESSAY: Finnes det viktige, interessante forbindelser mellom tiden og fornuften? Kan skillet mellom moderne klokketid og førmoderne handlingstid gi oss en pekepinn?

Hva er meningen med livet? (2)

BOKPROSJEKT: I mitt første innlegg presiserte jeg hva som menes med spørsmålet «Hva er meningen med livet?» Her foreslo jeg at vi må spørre «hva poenget med menneskelivet er.» Men hvordan kan man skille mellom det subjektive og det objektive i dette spørsmålet?

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…