Moralfilosofi i teori og praksis

Publisert:

21. oktober 2021

Kommentarer:

Hvordan kan moralfilosofer bidra i samfunnsdebatter om etiske spørsmål? (Illustrasjon: Piqsels.com)

Har moralfilosofien mistet kontakt med allmennmoralen? Salongen setter søkelyset på moralsk ekspertise og anvendt filosofi i en ny tekstserie.

Moralfilosofer gjør seg gjeldende i den norske offentlighet som aldri før, og kommenterer spørsmål om alt fra hvordan vi bør behandle dyr, hva vi bør bruke ny genteknologi til, og hvordan vi bør prioritere helseressurser i krisesituasjoner. I tillegg bidrar filosofer ofte i offentlige råd og utvalg som legger føringer for fremtidig politikk, for eksempel gjennom deltakelse i etiske komiteer eller ekspertråd. 

Moralfilosofer har en teoretisk bakgrunn i etisk teori og argumentasjon som de anvender i disse debattene. Sluttesultatet er ofte en dom om hva som er rett og galt med hensyn til et moralsk problem. Samtidig kan disse vurderingene være ganske fjernt fra allmennmoralen, og blir ikke uten videre akseptert av allmennheten. I hvor stor grad har etikere bedre kunnskap om hva som er rett og galt enn folk flest? Hva består i så fall denne kompetansen i? 

Samtidig som moralfilosofens kompetanse har vært debattert, er det i økende grad slik at filosofer må vise til nettopp en slik fagspesifikk kompetanse for å få finansiert sin forskning. Stadig mer av filosofifagets innretning ved universitetene er av anvendt karakter, hvor moralfilosofer diskuterer og forsker på aktuelle moralske problemer, for eksempel spørsmål om abort, dødshjelp, dyreetikk eller miljøetikk. Utviklingen av forskningspolitiske rammeverk for ansvarlig forskning og innovasjon (Responsible Research and Innovation, RRI), bidrar til å gi filosofer jobber på etikk-armene på tverrfaglige prosjekter. Bidrar dette til å føre filosofifaget mer i kontakt med prekære samfunnsspørsmål? Eller mister filosofien sin selvstendighet når den må bevise sin nytte for å få finansiering?

Denne høsten vil vi sette fokus på særtrekk ved moralfilosofiens forhold til samfunnet i Norge i dag. Gjennom seks inviterte bidrag som vil bli publisert i løpet av de neste ukene, spør vi blant annet hvem moralekspertene er, hvilken rolle etiske komiteer og ekspertgrupper har i samfunnet, hva moralfilosofen kan bidra med i offentlige debatter og hva som skjer når fagfilosofien i økende grad må forsvare sin samfunnsnytte for å få forskningsfinansiering. 

Bidra til debatten

I tillegg  ønsker vi å invitere Salongens lesere til å sende inn bidrag som på ulike måter diskuterer denne tematikken. Spørsmål som kan stilles er for eksempel:

  • Kan filosofer påberope seg moralsk ekspertise? Og i så fall, hva slags ekspertise er det snakk om?
  • Hva skjer med filosofien når den må være anvendelig for å få finansiering?
  • Hvilken rolle har filosofer i tverrfaglige forskningsprosjekter?
  • I hvilken utstrekning kan etiske og moralske teorier anvendes i praksis i samfunnet?
  • Hvor går grensen for hva filosofen kan uttale seg om?

Kontakt oss med skisse/utkast, idé eller tips til tekst på: salongen.redaksjon@gmail.com

Se vår forfatterveiledning.

Publiserte tekster i serien

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Share on email
Share on facebook
Share on twitter

Nyeste artikler

Les også

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…