FORSKNING: I 1894 skrev den polske forfatteren Stanislaw Przybyszewski at Edvard Munchs malerier kunne betraktes som «nesten en malt filosofi». Men hva betyr det egentlig at billedkunst kan være en form for filosofi? En ny avhandling undersøker spørsmålet i lys av Martin Heideggers filosofi og Munchs billedtenkning om døden.
DEBATT: Hein Berdinesen imøtegår kritikken rettet mot hans fatalistiske lesning av Heidegger.
FORSKNING: I en ny antologi tas det utgangspunkt i Heideggers filosofi for å utfordre objektiverende tenkning i musikkpedagogikken.
AKTUELT: Med utgjevinga av dei såkalla «svarte hefta», Martin Heidegger sine «tankedagbøker», er debatten kring «Tilfellet Heidegger» igjen opna. Allereie Ernst Cassirer, Heidegger sin samtidige kritikar, antyda eit svar på spørsmålet om Heidegger sin nazisme og antisemittisme, men gjekk meir grunnleggjande til verks: Debattane mellom dei to rører ved spørsmåla om kva filosofi er eller bør vere, om filosofen si offentlege rolle og om forholdet mellom filosofi og politikk.
BOKOMTALE: Den tyske filosofen Martin Heidegger (1889–1976) regnes i dag som en av de viktigste og mest innflytelsesrike tenkerne i det 20. århundre. Hans hovedverk Sein und Zeit (1927) har for lengst fått status som en epokegjørende klassiker. Heideggers plass i moderne filosofi er imidlertid omstridt. Hans støtte til Hitlers maktovertagelse i 1933 og hans forsvar for «førerprinsippet» som rektor ved Universitetet i Freiburg har alltid kastet et mørkt skjær over hans tenkning.
Da Martin Heideggers private dagbøker, Svarte hefter, ble publisert mellom 2014 og 2018, fikk kontroversene rundt hans status som nazist og antisemitt en gjenfødsel. I 2019 kom en omfattende antologi på norsk som samler trådene i den komplekse debatten.
OVERSATT: – De fleste sakprosaforfattere tar språket mer eller mindre for gitt. Det gjør ikke Martin Heidegger, og sånn sett ligner han mer på en dikter. Det sier oversetter Lars Holm-Hansen som har oversatt Heideggers hovedverk Væren og tid – et verk som beskrives som uoversettelig.
Da atombomben falt ned på Hiroshima 6. august 1945 ble verden forandret for alltid, mente den østerrikske filosofen Günther Anders. «Fra nå av er Hiroshima en verdenstilstand,» skriver han. Med det mente han at atombomben utgjør en ny eksistensiell betingelse, fordi alt liv som finnes står i fare for å tilintetgjøres.
Etter sommerferien kan det være godt å kickstarte semesteret med et medium som ikke krever alt for mye av en – som en god podcast. Her har vi i Salongen-redaksjonen plukket ut et knippe filosofiorienterte podcaster til anbefaling.
Ann Heberlein har skrevet en liten bok om en stor tenker. Det er en medrivende biografi som setter kjente og ukjente sider ved Hannah Arendts liv og tenkning i en historisk, politisk og geografisk kontekst.
Egil A. Wyller (1925-2021) døde 6. mars i år. Øyvind Rabbås har skrevet et minneord om hans liv og filosofiske arbeid.
I eit foredrag frå 1967 drøftar Adorno strukturelle og psykologiske aspekt ved høgreradikalismen. Men i kva grad er analysene relevante i dag?
Redaktør: Eilif Guldvog Hartvedt og Kamilla Østerberg
Øvrig redaksjon: Henrik Wathne, Audun Syltevik, Emil Perron, Jørgen Aarnes, Fridtjof Elgesem, Peter Johansen, Maia Nielsen, Arild Julius Østrem, Amanda Hersvik.
© Salongen og forfatterne 2009-2022
Om Salongen | Kontakt | Facebook | Twitter | Personvern | About
Foreningen Salongen
Postboks 107
Problemveien 11
0313 OSLO
Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
Salongen er medlem av Norsk Tidsskriftforening og støttes av Kulturrådet.
ISSN 2703-7053
