Mangler vi historisk bevissthet?

Filosofen Walter Benjamin tolket bildet Angelus Novus (1920) av Paul Klee som en fremstilling av «historiens engel». «Engelens ansikt er rettet mot fortiden; hvor vi fornemmer en kjede av hendelser, ser den bare en enkelt katastrofe som etterlater seg mer og mer opphopede vrakrester,» mente Benjamin. Her er en presentasjon av bildet.

– Vi lever i en historisk bevisstløshet, mener den svenske filosofen Hans Ruin. Han leder et stort forskningsprosjekt som skal undersøke endringer i vår historiske bevissthet. I et intervju med forskning.no tar han opp flere interessante spørsmål, som vi også har skrevet om på Salongen tidligere.

I intervjuet forteller Ruin om bakgrunnen for forskningsprosjektet «Tid, hukommelse og representasjon». (For øvrig et stort stort prosjekt til vår fagkrets å være, med 35 millioner svenske kroner i støtte.) Han mener vi har for liten forståelse for hvordan vår politiske virkelighet hviler på vår historiske bevissthet.

– Både politisk og personlig handler vi ut fra en tolkning av fortiden vår – og det er ofte ikke bevisst, forteller Ruin.

Derfor har den historiske bevisstheten vi går rundt med en enorm betydning for samfunnets utvikling, mener han.

– For å forstå handlingene våre i nået, må den enkelte ha en bevissthet om seg selv og sin plass i verden og historien.

– Jeg vet hvem jeg er – hvorfor gjør jeg det? Det gjør jeg fordi jeg er dansk eller svensk og kommer fra den og den familien og tilhører den og den kulturen […].

– Historieløst

Ruin, som er professor i filosofi ved Södertörn högskola, skrev sin doktorgradsavhandling om den tyske filosofen Martin Heidegger, som nettopp var opptatt av betydningen av tid og historie for menneskets væren. Med forskningsprosjektet håper Ruin å skape økt refleksjon over historien.

– Man bør være oppmerksomme på dette fordi man alltid vil oppleve å stå i starten av en utvikling. Man må bare ikke glemme å reflektere over det historiske. Man må lære å betrakte seg selv i lyset av historien, sier han.

Her er Ruin inne på et interessant spørsmål: forholdet mellom opplevelsen av å leve i en tid – og hvordan denne tiden senere blir beskrevet i historieskrivningen. Nettopp dette er et av spørsmålene som idéhistoriker Trond Berg Eriksen tar opp i en artikkel her på Salongen.

Å bearbeide historiske traumer

Enkelte land har behov for å bearbeide historiske traumer, mener Ruin. Han sikter spesielt til nazismen og kommunismen.

For nasjoner med den typen historie i bagasjen er det ifølge Ruin særlig viktig å se historien i øynene og få den bearbeidet skikkelig. Men spesielt i Russland registrer han en tendens til det motsatte.

– Man ser hvordan det så smått er begynt å komme kritiske historikere på banen i Russland. Men den dominerende tendensen er at man ikke forteller hele historien og nedtoner de forbrytelsene som er blitt begått, mener han.

Han frykter at det får en uheldig innflytelse på landets politiske kultur.

– Hvis den mest reflekterte delen av Russland lykkes med å få fortalt hele historien, vil det ha en positiv effekt på hvordan Russland kan utvikle seg politisk. Hvis det derimot er nasjonalistenes budskap som slår igjennom, får man en politikk som bygger på at man aldri har begått noen feil, forklarer Ruin.

Hele intervjuet med Hans Ruin kan leses på forskning.no.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *