Jegets historie i et nøtteskall

«Det var en gang Gud, far og høvding dikterte tanker og tilværelse. I dag ser vi oss selv som individualister», skriver forskning.no. (Illustrasjon: iStockphoto)

Forestillingen om «jeget» oppsto på 1700-tallet, men grunnsteinen ble lagt flere hundre år tidligere – da kirken ble den dominerende makten i Vesten.

For dem som ikke har pløyd seg gjennom Peter Normann Waages drøye 600 sider om individets kulturhistorie, har forskning.no en finfin artikkel om samme tema. Her gir den danske idéhistorikeren Hans-Jørgen Schanz et lynkurs i jegets historie.

For å ta kortversjonen først: «Det var en gang Gud, far og høvding dikterte tanker og tilværelse. I dag ser vi oss selv som individualister.» Enkelt og greit.

Videre i artikkelen trekkes linjene fra antikken til senere tenkere som Martin Luther, John Locke, Adam Smith, Jean-Jacques Rousseau og Immanuel Kant. Men det hele begynte visstnok med Vestromerrikets fall, som etterlot seg kirken som den viktigste maktfaktor i Vest-Europa:

Paradoksalt nok var det nettopp kristendommens dominans i middelalderen som starter et skred mot vårt moderne antireligiøse [sic] syn på jeget.

– Kirken ble den eneste maktstrukturen i 500 år, mens resten av Europa ligger i fryseren etter Romerrikets kollaps. Det var en tilfeldighet som ble startpunktet for prosessen mot det moderne prosjektet, men da prosessen først begynte å rulle, ble tilfeldighetene avviklet, forteller professor Hans-Jørgen Schanz […].

Det er kristendommens menneskesyn som er interessant. Det personlige forholdet mellom den enkelte og Gud.

Artikkelen kan leses i sin helhet her

Bok: Jeg. Individets kulturhistorie – Peter Normann Waage

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *