Etikk, politikk og hegeliansk filosofi

G.W.F. Hegels ideer står sentralt i siste nummer av Norsk filosofisk tidsskrift. Utsnitt av Jakob Schlesingers portrett fra 1831. (Kilde: Wikimedia commons)

Er det mulig å etablere et skarpt skille mellom det gode og det rette? Hvilke begrensinger bør gjelde for offentlige diskusjoner? Hva er demokratiets normative grunnlag? I siste nummer av Norsk filosofisk tidsskrift er kritisk teori og Hegel et bakteppe for flere av bidragene.

Fra redaktør Kjersti Fjørtofts leder:

NFT 2-2011

Fra: NFT – 2-2011 — http://www.idunn.no/ts/nft/2011/0

I artikkelen «Habermas og diskursens anerkjennelse» argumenterer Thomas Stølen for at Habermas sitt skille mellom det som er rett og det som er godt er vanskelig å opprettholde fordi enhver diskurs forutsetter at individer identifiserer seg med diskursen og finner det meningsfylt å delta i den. Stølen mener at diskursetikken ikke integrerer Hegel sin teori om anerkjennelse på en tilfredsstillende måte, til tross for at det er Habermas sin ambisjon å gjøre nettopp det. I følge Stølen overser Habermas den nære forbindelsen mellom subjektivitet og normativitet som Hegel etablerer.

I artikkelen «Demokratisk anerkjennelseskamp» stiller Odin Lysaker spørsmålet om hva som er radikalt i Axel Honneths demokratiteori. Bakgrunnen for drøftingen er Nancy Frasers påstand om at Honneth reduserer politisk teori til moralpsykologi og til en kulturalisert identitetspolitikk. Lysaker argumenterer for at denne kritikken ikke treffer og mener at Honneths anerkjennelsesteori kan tolkes og rekonstrueres som en flerdimensjonal radikal demokratiteori.

Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770–1831). Portrettert av Jakob Schlesinger i 1831. (Kilde: Wikimedia commons)

Spørsmål om demokrati og anerkjennelse er også tema i Nils Oskal sin artikkel «Hva er urfolksfilosofi? Om ulike sammenhenger mellom kultur, filosofi og politikk». Oskal drøfter hvordan offentlig diskusjon kan gi rom for kulturelle livsanskuelser og kulturell argumentasjon. Han viser hvordan en konkret debatt, reist av canadiske urfolk, om spiritualitet og urfolksfilsofi går til kjernen av problemstillinger som blir stadig mer sentrale innenfor politisk liberalistiske normative teorier, nemlig forholdet mellom kulturell argumentasjon og offentlig fornuftsbruk. Etter Oskals artikkel forlater vi de genuint etiske og politisk filosofiske problemstillingene og går over til Hegels åndsbegrep.

I artikkelen «Intersubjektivitet, kartesiansk subjekt eller kosmisk ånd?» diskuterer Terje Sparby forholdet mellom Charles Taylors og Jürgen Habermas’ tolkning av Hegels åndsbegrep. Sparby diskuterer fordeler og ulemper ved Taylors «kosmologiske» og Habermas «intersubjektivistiske» tolkning av Hegels åndsbegrep. I følge Sparby kan det beste fra disse to tradisjonene integreres i en tolkning som både tar Hegels ontologiske forutsetninger og hans kritikk av kartesianismen på alvor.

I den siste artikkelen i dette nummeret skyves fokuset fra etikk, politikk og hegelianske filosofi til oppfatninger om hvordan språk og kommunikasjon skal forstås. I artikkelen «Davidson versus Chomsky: Om fellesspråket» drøfter Jonathan Knowles hvorvidt Noam Chomskys kritikk av semantisk baserte språkteorier rammer Donald Davidsons oppfatning av grunnlaget for mellommenneskelig kommunikasjon slik den formuleres i «A Nice Derangement of Epitaphs». Som forfatteren sier selv: «Det argumenteres for at Davidsons posisjon er motsetningsfull, og at et ‘ingen-fellesspråk-syn’ bedre lar seg kombinere med Chomskys tilnærming».

God lesning!

Kjersti Fjørtoft, redaktør

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *