Humanister gransker hjernen

Utsnitt fra Meyers Konversations-Lexikon (1878). (Foto: iStock)

Torsdag 8. desember inviterte Arr – idéhistorisk tidsskrift til seminar om hjernen. I Bergen var «hjernekart» temaet for et vitenskapsteoretisk seminar uken etter – og i Trondheim er filosofer, historikere og medievitere i sving med forskningsprosjektet Picturing the Brain. Hva kan humanister egentlig fortelle oss om hjernen?

Av Haakon Flemmen

Forestillinger om hjernen har endret seg gjennom historien. Måten den er blitt undersøkt, beskrevet og avbildet på forteller om ulike syn på mennesket, kroppen og bevisstheten. Dette var utgangspunktet for seminaret 8. desember i regi av Arr – idéhistorisk tidsskrift. Der tok sosialantropologen Henrik Treimo og filosofene Hallvard Fossheim, Christel Fricke og Ståle Gundersen for seg hjernen i et humanvitenskapelig perspektiv. Seminaret danner også utgangspunkt for et temanummer av tidsskriftet – om nettopp hjernen. I Arrs konseptnotat reises store spørsmål:

Hvordan har man tenkt om hjernen gjennom historien? Hvordan er den blitt undersøkt, beskrevet språklig og framstilt visuelt? Hvordan har ulike forestillinger om hjernen preget menneskesyn og filosofi? Og omvendt; hvordan har kulturelle forestillinger preget synet på hjernen, bevissthetsfilosofien og nevrovitenskapene?

20. januar kommer også historikeren Daniel Smail til Oslo for å holde foredrag under et annet seminar i regi av Arr. Smail er en av dem som mener at hjerneforskningen og historiefaget har mye å lære hverandre. I boken Deep history and the brain fra 2010 tar han et oppgjør med historiefagenes skille mellom prehistorie og historie, der tiden før de første sivilisasjonene overlates til arkeologer, biologer og geologer. Smail vil skrive en historie som strekker seg flere hundre tusen år bakover i tid – basert på vår kunnskap om hjernen. (Kort fortalt mener Smail at kulturer alltid har spilt på menneskehjernens behov for visse stimuli.)

Hjernekart

Det er ikke bare i Oslo at humanister fatter interesse for hjernen. Tirsdag 13. desember var det vitenskapteoretisk seminar i Bergen om hjernekart, det vil si kartleggingen av mentale funksjoner i hjernen. Er det mulig å kartlegge menneskets tanker på samme måte som man kartlegger levende vesener, spør filosof Jan Reinert Karlsen i resymeet av sitt foredrag:

Ordet «kartlegging» brukes innenfor en rekke forskningsområder for å beskrive aktiviteter rettet mot å inn- og underordne objekter i begrepsmessige kategorier, systematiske oversikter og analytiske rammeverk: Man snakker således om kartleggingen av alt fra «det menneskelige genom»; av «politiske institusjoner»; av «lingvistiske enheter» – og av «mentale funksjoner i hjernen». Det sier seg kanskje selv at ulike kart vil variere alt etter hvilke teknologier, metoder, hypoteser, antakelser, kategorier og formål som er involvert i å lage dem. Likevel antar det ferdige kartet, idet det vikles inn i menneskelig aktivitet, en selvstendig realitet som delvis erstatter og endrer hvordan mennesker relaterer seg til terrenget: Men hva er «kart»? Og hva sier de oss om det terrenget de avbilder og om kartografen som lagte dem? Og er det riktig at kartet simpelthen overtar for terrenget?

Studerer bilder av hjernen

De siste årene er de såkalte nevrovitenskapene blitt toneangivende langt utenfor medisinens og biologiens domene. I dag leter både psykologer, filosofer, kunstvitere og religionsforskere etter nye innsikter i avbildninger av hjerneaktivitet. Det er slike bilder som stilles under lupen i et tverrfaglig prosjekt med base ved NTNU i Trondheim:

The research project Picturing the Brain: Perspectives on Neuroimaging seeks to deepen our understanding of the epistemological roles neuroimaging technologies play in the conduct and communication of medicine and science. The primary objective is, more precisely, to develop a fine-grained understanding of socio-cultural and ethical issues that arise in relation to current applications of these technologies, as they are put to use as cognitive tools, as perceptual prostheses, and as visual rhetoric. To pursue this goal, we will carry out interactionist in-depth studies of the design and use of two key applications of neuroimaging, brain mapping and neuronavigation, proceeding from these to questions concerning computational brain modelling and simulation in science. The project will also investigate prospects and issues relating to the persuasive force of neuroimaging against the background of the current overwhelming demand for brain images. This includes exploring issues relating to neuroenhancement and to the ways that neuroimaging reframes the brain-mind relationship, fostering deep changes in how humans perceive themselves.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *