Hesiod

STUDIO SOKRATES: «Enkelte dager er en velsignelse for dem som lever på jorden, andre dager er omskiftelige, grå og unyttige. For én er dagen god, en annen synes den er grå. Det er få som vet.» Hesiod vet. Og han anstrenger seg for å overbevise oss.

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates og skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

Verk og dager

Hesiod (mellom 7 og 600 f.Kr.) var altmuligmann. Bonde, dikter, rimsmed, landbruksøkonom, astronom. Han må dessuten ha hatt god greie på merkedager og månefaser. Hvis han har levd, da. Det er litt omstridt. De to tekstene vi tilskriver Hesiod bygger på muntlige overleveringer – i dag kaller vi den ene teksten Theogonien, om gudenes opprinnelse, den andre er Verk og dager (arbeid og dager).

2009699_h30e57993fccdd96e8ea6_v1324035754_1024x1024

Kilde: Wikimedia commons

Verk og dager er full av gode råd og påminnelser. Hesiod nevner alle merkedager og forteller hva bonden må foreta seg. Ikke ulikt vår egen landbrukskalender: I utgaven for 2012 heter det om søndag 15. januar at «søknad om midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovdyrskader» må sendes. «Velsignet er den som vet!» skriver Hesiod

Demokrati

En av baktankene med denne serien om «greske tanker» i Studio Sokrates var å se etter hvilke erfaringer grekerne hadde – erfaringer som i sin tur kan bidra til å forklare hvorfor antikkens athenere lagde verdens første demokrati. Hesiods dikt kan kanskje være én slik drivfjær.

Han skriver at ei vanstyrt bygd aldi kommer til å blomstre: «Herskere som sluker bestikkelser forsømmer seg. De setter ondt blod mellom bøndene, og ei bygd som styres av en sånn hersker kommer det aldri til å gå godt med.» (Greek Thought, 23.)

Hva må gjøres?

Med et frampek mot Lenins boktittel forteller Hesiod rett fram hva som skal til for å få sving på landsbyen og bondelandet omkring:

De som er like rettferdige mot sine egne som mot fremmede, de som ikke ser bort fra det rettferdige, for disse vil byen og bygda blomstre opp i rikt monn. De skal aldri sulte, i skogen gir biene honning, sauene skal knele under vekta av sin fine ull, og kvinnene føder barn som ligner på sine fedre. (Greek Thought, 24.)

Den rettskafne og de rettferdige blir altså belønnet, tenker Hesiod. Grådighet og urettferdighet blir trøbbel. Det sørger Zevs for.

Gullalder

Hesiod forteller at hans tid er jernalderen. Det er den siste store epoken som følger etter gullalderen, da menneske og guder levde sammen. Sølvalderen, der Zevs hadde tatt styringen, og menneskene levde i mer enn hundre år. I bronsealderen var menneskene hardhauser. Alt, til og med hus, var laget av bronse, men livet var preget av alles kamp med alle. Hele epoken sluttet med en diger oversvømmelse, en flodbølge. Heltenes æra hjemsøkes av figurene vi kjenner fra heltediktningen, og de endte sine dager på de saliges øyer, Elysion.

Vår egen tid er jernalderen. Ungdommen er oppkjeftig mot voksne, makta får alltid siste ordet, og dårlige mennesker bløffer seg til beundring og anerkjennelse. (Kan utdypes ad nauseam tenker jeg, filosofer tjener for eksempel dårligere enn aksjemeglere og direktører.)

Studio Sokrates

Interesserte kan høre radioversjonen av Studio Sokrates, NRK P2 (uten musikk) her: Studio Sokrates, greske tanker del 9

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *