Outsideren

Outsideren dukker opp i europeisk åndsliv i kjølvannet av Marx’ tenkning om fremmedgjøring: Han som står utenfor fellesskapet og ser på. «Her er saa underlig», skriver Sigbjørn Obstfelder i 1893. Samme år maler Edvard Munch sitt bilde Fortvilelse, bedre kjent som Skrik. Knut Hamsuns hovedperson i Sult går i galskapens grenseland.

Lars Nilsen er programleder i Studio Sokrates og skriver om sine kommende programmer og filosofiske undringer på Salongen.

Av og til swinger det

Av og til swinger det i Studio Sokrates. Nå snakker jeg ikke om musikken, men om samspillet mellom oss tre bak mikrofonene i studio. En episode av programmet tar tid å forberede og jeg skyter piler inn i filosofien og jazzens jaktmarker, ofte uten å vite helt hva jeg treffer. Sånn må det være, vi vil gjerne at det vi lager skal ha noe improviserende i seg.

For tiden er det Karl Marx (1818-83) som skal drive den filosofiske samtalen. En rik, skarp og fantasifull tenker og skribent, men også «brannfarlig». Mange har lest Marx. I de hundre årene som har gått siden han døde har det vært adskillig filosofisk håndgemeng om «Den Riktige Tolkninga» av tekstene hans.

Denne uka fortsetter

Vi fortsetter med noen av Marx sine tanker om fremmedgjøring. Tanken var å se på et par linjer fra hans økonomisk-filosofiske manuskripter fra 1844 der Marx skriver om hvordan arbeideren selv blir en vare, en vare som kan byttes ut når den ikke virker lenger, en vare som får lavere verdi enn de gjenstandene han produserer. «Arbeideren blir til en bedrøvelig, en elendig gjenstand».

Det gikk ikke riktig så greit med oss i studio. Knut Borge er ivrig Hamsun-leser, så da jeg nevnte Hamsuns «Sult» som et eksempel på en hovedperson som har blitt «outsider» og fremmedgjort tok han ballen og sprang rett over på den andre banehalvdelen: «Hamsuns Sult er jo et Skrik a la Munch» slo Borge fast.

Og da jeg sendte en pil i retning av filosof Solveig om franske eksistensialister, særlig Jean Paul Sartre som kalte seg marxist, traff jeg et punkt hun hadde tenkt mye på. Så mye at vi glemte oss bort og det sitatet fra Karl Marx vi skulle samtale om – det om fremmedgjøring – ble borte for oss. Isteden holdt vi det gående om eksistensialisme og marxisme til tiden var ute. Men det swingte, synes jeg. Resultatet kan dere høre i ukens sending.

Trompetlegenden Clark Terry

besøkte Trondheim våren 1978 sammen med vår egen Karin Krog. De holdt konsert med Bodegabandet og noen i NRK bestilte radioopptak. Genialt! Vi kan presentere Clark Terry, Karin Krog og Bodega Band fra Studentersamfundet i Trondhjem i en ellevill tolkning av «I want a little girl»

Studio Sokrates

Det skal nå være mulig å høre Studio Sokrates på nettsidene våre: Outsideren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *