Cuba

Nytt nummer av Arr!

TIDSSKRIFT: Cuba er det store unntaket. Den gjenstridige øya har nektet å føye seg etter den globale markedsøkonomien. Og drøye tjue år etter jernteppets fall holder Cuba fortsatt liv i den kalde krigen; stadig i strid med sin nabo i nordvest – stadig som et internasjonalt symbol på opprør, uavhengighet og motmakt. Stemplet som røverstat og hyllet som fyrtårn; det er få land meningene er så delte om.

Arr – idéhistorisk tidsskrift er ute med nytt temanummer om Cuba

I rollen som politisk symbol, er det fattige Cuba utskjelt for sin mangel på økonomiske og politiske friheter – og applaudert for sine offentlige tjenester og sin sosiale likhet. Men nå er landet inne i et politisk generasjonsskifte, og både kubanere og verdenssamfunnet roper på endringer. Hva skal skje med Cuba?

Fra: Arr – 1-2 2013

Siden Fidel Castro kom til makten i 1959, har fortiden blitt brukt til å legitimere og underbygge revolusjonen. Landets historie er fortalt som en ensporet utvikling mot selvstendighet og statssosialisme. Denne heroiske fortiden kommuniseres overalt; i bøker og plakater, i form av statuer og merkedager. Men tradisjonen gir ikke bare statsmakten legitimitet, den legger også føringer for hvilke endringer som er mulige. Derfor kan også nye forståelser av kubansk historie og identitet åpne nye veier fremover. Hvilke historiske forestillinger om Cuba vil forme landets fremtid?

Dette spørsmålet søkte Arr svar på da vi i oktober 2012 arrangerte konferansen «Images of Cuba». I løpet av en uke i Havanna og Trinidad de Cuba presenterte kubanske, amerikanske og norske forskere sine analyser av kubanernes forhold til egen historie og omverdens blikk på Cuba. Bidrag fra denne konferansen utgjør hoveddelen av dette nummeret. De handler om de intellektuelles rolle i landet, kubanernes forhold til sin kulturarv og kolonifortid, om musikk, religion og politikk. Og de handler om oss, utlendingenes blikk og møter med landet. Bidragene viser at Cuba allerede er i endring. Og de viser at det ikke finnes ett Cuba, men et mangfold av forestillinger om dette landet. I dette mangfoldet ligger spor som kan danne grunnlag for kubanernes vei videre.

(Fra lederen)

Innholdet i nummeret

  • Desiderio Navarro: In medias res publicas. Om intellektuelle og samfunnskritikk i kubansk offentlighet
  • Fidel Castro: Ord til de intellektuelle
  • Jon Rognlien: Å reise med formål. Revolusjonsturisme til Cuba i 1991 og 2012
  • Grete Viddal: Vodú chic. Haitisk religion og folkloristisk fantasi i det sosialistiske Cuba
  • Nina Alnes Haslie: Sukker, sjørøvere og sement. Kampen om verdensarven i Trinidad de Cuba
  • Astrid Santana Fernández de Castro: Det imaginære utgangspunkt for Tomás Gutiérrez Aleas En kubansk kamp mot demoner
  • Haydée Arango Milián: Kvinnelige reiseskildringer i den kubanske litteraturhistorien. Kvinne i kampdrakt av Antonio Benitéz Rojo
  • Olavo Alén Rodríques: Kubansk musikk
  • Kjetil Klette Bøhler: Rytmenes politikk. Salsa cubana og kubansk nasjonalisme
  • Francisco Morán: En nasjonalhelts ikonografi. Om forherligelsen av José Martí
  • Ariel Camejo Vento: Kapitalisering av forestillinger. Litterære konstruksjoner av Havanna som nasjons- og identitetsparadigmer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *