Eiendommens historie

TIDSSKRIFT: Enhver har rett til å eie eiendom, ifølge Menneskerettighetserklæringen. Men menneskers forhold til eiendom har aldri vært en konstant. Siste nummer av Arr – idéhistorisk tidsskrift ser nærmere på det eiendommelige begrepet.

Arr – idéhistorisk tidsskrift er ute med nytt temanummer om eiendom.

Artikkel 17.1 i Verdenserklæringen om menneskerettighetene lyder «Enhver har rett til å eie eiendom, alene eller sammen med andre». Med andre ord regnes eiendom til de grunnleggende menneskelige rettigheter, som en forutsetning for å leve som menneske i verden. Noe universelt.

At eiendomsrett er satt inn i menneskerettighetserklæringen, er imidlertid i seg selv et historisk faktum og dermed et faktum tilhørende den flytende, varierende og ikke-universelle historien vår: Verdenserklæringen om menneskerettigheter er et historisk dokument som ble utviklet og satt inn i verden på et bestemt historisk tidspunkt og i en bestemt historisk kontekst.

Fra: Arr – 3 2013

Menneskers forhold til eiendom har aldri vært en konstant: Det er stor variasjon innenfor selv ganske nær historie angående hvem som kan eie hva, angående hva som blir regnet som vesentlig eiendom og hva slags konsekvenser det får for oss om man eier eller ikke eier.

Ideer om hva det betyr for oss mennesker å eie noe – alene eller i fellesskap – er i endring, samtidig som stadig flere typer av ting blir gjenstand for eiendomstvister i og med at de fremtrer i historien som potensielle eiendeler: Slik som for eksempel gener. Derav vårt behov for å behandle temaet eiendom i Arr.

(Fra Ragni Indahls leder)

Innholdet i nummeret

  • Alejandra Mancilla: «Det vi eide før fast eiendom. Hugo Grotius og suum»
  • Kari J. Brandtzæg: «Nanna Broch: ‘Gode hjem for alle’. Med kvinner og kunst for en bedre boligpolitikk»
  • Wencke Mühleisen: «Den private eiendomsrettens kåte vane»
  • Sverre Andreas Lunde-Danbolt: «Tusen tekster som stillas og stige. Bruddstykker fra de frie åndsverkenes idéhistorie»
  • Ragni Indahl: «‘Statute of Anne’ – en presentasjon»
  • Parliament of Great Britain: «Statute of Anne» (1710)
  • Siv Falang Gravem: «Den katolske kirken og mennesket som eiendom»
  • Thomas Palmelund Johansen: «Viden er magt, fordi viden er ejendom. Vidensøkonomi og mellemhandlere af ideer i 1830ernes England»
  • Utenom temaet: Trond Berg Eriksen: «Kierkegaard og ansvaret»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *