Bidrag om apologetikk ønskes

Utsnitt av Fidelis Schabets’ kirkemaleri i Hechingen, Tyskland. (Kilde: Wikimedia commons)

UTLYSNING: Filosofisk supplement søker tekster til nummer 3/2014 med tema «apologetikk». Frist for innsending av tekster, utkast eller ideer er 16. juli.

Ordet «apologetikk» kommer fra det greske apologia («forsvarstale»). Apologetikk i bred forstand betyr da også nettopp å gi et rasjonelt forsvar for en oppfatning eller et verdensbilde, mens det i en snevrere og vanligere forstand betegner å forsvare et religiøst verdensbilde.

I Vesten kan apologetikken sies å ha oppstått tidlig i kristendommens historie, da jødisk religiøsitet ble forenet med gresk filosofi. Fra jødisk side fikk man tanken om at det finnes allmenngyldige religiøse sannheter, mens greske tenkere bidro med tanken om at disse sannhetene kan forsvares rasjonelt. På 300- og 400-tallet argumenterte Augustin blant annet for at menneskelig språk og fornuft er fåfengt uten Gud, mens Thomas Aquinas på 1200-tallet ga et filosofisk forsvar av kristendommen som var uovertruffent i bredde og raffinement. Middelalderen var også en gullalder for islamsk filosofi og apologetikk, representert av figurer som Averroes og Avicenna, mens Maimonides var den ruvende jødiske tenkeren. I kjølvannet av opplysningstiden forsvarte forfattere som William Paley og Samuel Clarke religiøse oppfatninger på den nye tidsalderens premisser, og i det 20. århundret befant apologeter som C. S. Lewis og G. K. Chesterton seg på skjæringspunktet mellom litteratur, teologi, og filosofi.

Religion hadde ingen stor plass i tidlig analytisk filosofi, og ble sjelden sett på som et korpus av allment og objektivt sanne proposisjoner som kan diskuteres fornuftig. Den tidlige Wittgenstein ga for eksempel plass til «det mystiske» i sitt verdensbilde, men hevdet samtidig at vi er ute av stand til å snakke om det, mens enkelte etterfølgere av den sene Wittgenstein ser på religion (og det meste annet) som et kulturelt betinget «språkspill». Men i 1960- og 1970-årene, da analytiske filosofer «gjenoppdaget» metafysikken, gjorde også den filosofiske apologetikken comeback og satte sine spor innenfor anglo-amerikansk filosofi. Blant nyere anglo-amerikanske tenkere kan Alvin Plantinga og Peter van Inwagen nevnes blant de som har foreslått løsninger på det ondes problem. Richard Swinburne og William Lane Craig har reformulert og forsvart tradisjonelle gudsargumenter, mens blant andre John Haldane og David Oderberg har prøvd seg på en syntese av analytisk filosofi og middelalderskolastikk. Religiøse tenkere var heller ikke fraværende i fransk og tysk tenkning i det tyvende århundre. Noen eksempler er Karl Jaspers, Gabriel Marcel, og Hans Jonas.

Temaet «apologetikk» gir altså opphav til mange spørsmål som bør interessere filosofer. Et eksempel er: Er apologetikk i det hele tatt mulig? Det er ingen overraskelse at religionskritikere svarer nei. Mer interessant er det at religionskritikerne har enkelte av sine motstandere med seg. «Reformerte epistemologer» som Plantinga argumenterer for at gudstro er en «properly basic belief» på linje med tro på at det finnes andre sinn, og derfor ikke trenger en rasjonell begrunnelse. Guds eksistens er et annet sentralt tema: Kan klassiske gudsargumenter som Aristoteles’ og Aquinas’ forsøk på å bevise eksistensen av en «første beveger» fortsatt forsvares? Gir relativt nye vitenskapelige oppdagelser som at universet later til å være finjustert for eksistensen av liv, belegg for at det finnes en skapergud? Så er det motargumentene: Er kristen treenighets- og inkarnasjonslære logisk inkoherent? Er eksistensen av ondskap og lidelse i verden uforenelig med eksistensen av en allmektig og allgod Skaper? Er den berømmelige konflikten mellom religion og vitenskap reell? Hva med ikke-vestlige religioner? Er buddhismen for eksempel forenelig med et naturalistisk verdensbilde, slik Owen Flanagan har påstått?

Har du en god idé, en ferdig tekst, en skisse du kan arbeide videre med, et tidligere arbeid du vil omarbeide, eller et forslag til intervju eller anmeldelse, ser vi gjerne at du sender inn bidraget ditt til neste nummer av Filosofisk supplement.

Frist for innsending av tekster, utkast, eller ideer er 16. juli.

Ta kontakt på e-post: redaksjon@filosofisksupplement.no.

Du vil få grundig tilbakemelding fra redaksjonen, og hjelp til å arbeide videre med teksten. Vi tar også imot tekster som går utenfor tema.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *