Kunst i Nietzsches ånd

DSC_0020_DxOFP1

Fra åpningskvelden på Litteraturhuset. Foto: Mats Andreas Nielsen (©)

AKTUELT: Fikk du ikke med deg alle arrangementene under «Nietzsche og kunsten»? Hør opptak og les oppsummeringen av symposiet her.

I starten av september gikk Salongens symposium «Nietzsche og kunsten» av stabelen i Oslo. Etter oppvarmingen til symposiet med litteraturkvelden «Nietzsche og litteraturen» på Blå uken før, var det duket for et program som også undersøkte hans liv og virke i lys av andre kunstformer – maleri, film og musikk.

Den unge Nietzsche

De grunnleggende trekkene i Nietzsches kunstsyn var tema for første foredrag, som ble holdt av Ingvild Torsen under åpningskvelden på Litteraturhuset. Hun tok for seg Nietzsches estetikk i hans tidlige filosofiske karriere, og diskuterte ideen om det apollinske og dionysiske med utgangspunkt i boken Tragediens fødsel (1872).

DSC_0054_DxOFP1

Ingvild Torsen satte fokus på Nietzsches kunstfilosofi i Tragediens fødsel. Foto: Mats Andreas Nielsen (©)

«Filosofien beskrives av Nietzsche som det appolinskes seier over det dionysiske», poengterte Torsen. Hun viste med dette hvordan Nietzsche mente at det rasjonelle og forståelige hadde fortrengt det aktive og spontane, ikke bare i kunsten, men i alle deler av menneskets tilværelse.

Munch og Zarathustra

Hilde M. J. Rognerud fortsatte åpningen med å gi en tolkning av Edvard Munchs malerier av Nietzsche. I foredraget argumenterte hun for at Munch fremstilte Nietzsche som profeten Zarathustra i de to portrettene han malte av den tyske filosofen.

I de to monumentale portrettutgavene har Munch klart å fremstille en høyst subjektiv syntese av Zarathustra og Nietzsche, ifølge Rognerud. Profetens følgesvenner – ørnen, løven og slangen, de «indre vesener» – blir i maleriene visualisert gjennom det ytre formale.

DSC_0146_DxOFP1

Hilde M.J. Rognerud. Foto: Mats Andreas Nielsen (©)

Den symbolske betydningen i Munchs portretter har lenge vært oversett, og maleriene av Nietzsche ble tidligere  vurdert som «mislykkede». Én grunn til dette, uttalte Rognerud, er den kontroversielle forbindelsen mellom Nietzsches tanker om «overmennesket» og nasjonalsosialismen som senere blomstret i Tyskland.

DSC_0166_DxOFP1

Som en avslutning på kvelden loddet Salongen ut en komplett utgave av Nietzsches samlede verker fra Spartacus forlag, og en heldig publikummer gikk av med seieren. Foto: Mats Andreas Nielsen (©)

Filmens relevans

Lørdag var tiden kommet for å undersøke hva Nietzsche har å bidra med i møte med et mer moderne medium, nemlig film. Forbindelsen mellom Nietzsche og film kan i utgangspunktet synes uklar, men i sitt foredrag på Cinemateket poengterte Helge Pettersen at Nietzsches kritikk av Richard Wagners operaverker også kan settes inn i en moderne kontekst og anvendes på filmmediet. Ved å trekke inn filmteorien til den franske filosofen Gilles Deleuze, mente Pettersen dessuten å spore en klar nietzscheansk innflytelse i Orson Welles’ filmer.

DSC_0200_DxOFP1

Helge Pettersen holdt foredraget «Noen tanker om nietzscheanske perspektiv i film og på filmkultur» på Cinemateket. Foto: Mats Andreas Nielsen (©)

Både Deleuze, Welles og Nietzsche var opptatte av å overskride tradisjonelle oppfatninger av sannhet. En slik overskridelse kommer, hevdet Pettersen, til uttrykk i Welles’ film The Lady from Shanghai (1947).

Musikalske forbindelser

Symposiet ble avsluttet på Ibsenmuseet, med Nietzches musikalske forbindelser på programmet. Henrik Holm forklarte hvordan Nietzsches utvikling var uløselig knyttet til hans musikalske lidenskap.

«Det er ikke filosofien som tenker om musikken, men det er musikken som gir noe til filosofen Nietzsche», uttalte han. Pianist Jan Gunnar Sørbø fremførte også pianostykker som filosofen på ulike stadier i livet forholdt seg til.

DSC_0266_DxOFP1

Henrik Holm og Jan Gunnar Sørbø under konsertforedraget på Ibsenmuseet. Foto: Mats Andreas Nielsen (©)

Vi takker alle for nå, og kommer tilbake med mer stoff om Nietzsche og kunsten i løpet av høsten!

Opptak

Gikk du glipp av symposiet eller ønsker du et gjenhør? Her finner du lydopptak fra arrangementene fredag og søndag. Opptak fra symposiets oppvarming på Blå kan du finne her.


 Ingvild Torsen: «Menneske som kunstverk. Myte og metafysikk i Nietzsches estetikk»


Hilde M.J. Rognerud: «Edvard Munchs visjoner av en filosof»


Konsertforedrag ved Henrik Holm og Jan Gunnar Sørbø: «Musikk – mellom lidenskap og lidelse. Nietzsches forhold til musikk i ord og toner». Del 1


Konsertforedrag ved Henrik Holm og Jan Gunnar Sørbø: «Musikk – mellom lidenskap og lidelse. Nietzsches forhold til musikk i ord og toner». Del 2

 

Én kommentar Kunst i Nietzsches ånd/

  1. Laila-Johanne Kveldro

    Strålende symposion! En kjærkommen liten oase i en ellers til dels åndsfattig offentlighet. Ser fram til flere arrangement av samme kvalitet,.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *