FORNYELSER I SALONGEN

Kamilla Østerberg og Henrik Wathne erstatter Hannah Winther og Eilif Guldvog Hartvedt som redaktører for Salongen. Østerberg gikk inn i redaktørrollen i oktober 2022 da Winther gikk ut av redaksjonen, mens Wathne erstattet Hartvedt, som gikk ut av redaksjonen i januar 2023.

Salongens lesere har kanskje fått med seg at det er lenge siden en ny tekst ble publisert på sidene våre. Tekniske problemer med nettsidene førte til en publiseringsstopp som har vart siden oktober, og dermed har det heller ikke vært anledning til å annonsere redaktørbyttet tidligere.

«Teknologien har jobbet imot oss og vi så oss til slutt nødt til å investere i noe nytt og bedre. Men nå faller brikkene endelig på plass». Det sier Østerberg, som har ventet utålmodig på ny nettløsning av flere grunner. «Å ta over som redaktør og måtte sette stopp for publisering har vært veldig kjipt. Det var ikke det jeg kom inn for å gjøre. Samtidig føltes det ikke riktig mot våre skribenter å beholde en nettløsning som ikke var tekstene verdig».

Den nye redakørduoen er stolte av å kunne avduke Salongens nye nettsider. «Overgangen til en norsk nettløsning har vært vellykket og gir større fleksibilitet når det gjelder det visuelle uttrykket som nettidsskrift», sier Wathne.

Både Østerberg og Wathne har lenge vært en del av redaksjonen og er begge stipendiater ved NTNU. Førstnevnte skriver doktorgrad innen digital etikk og personvern, mens sistnevnte skriver om dyreetikk og genredigering av dyr.

- Hvordan vil leserne merke redaktørskiftet?

Vi har satt i gang en prosess som nok kommer til å resultere i en ganske annerledes og fornyet plattform. Vi planlegger å oppdatere både det visuelle uttrykket, måten vi rammer inn tekster på og hvordan vi legger inn tekstbestillinger til aktuelle forfattere. Vi ønsker at alle tekster som publiseres hos oss - fra bokomtaler til essays - blir tydeligere i sin argumentasjon og posisjonering.

- Hvilke ambisjoner har dere i tiden som kommer?

Kort og godt: Store! Vi ønsker at Salongen skal være en viktig arena i norsk offentlighet for å diskutere de store temaene som berører menneskelivet. Både filosofi og idéhistorie er fagmiljøer som daglig forholder seg til eksistensielle problemstillinger, lange historiske linjer og grunnleggende debatter om hvordan vi forstår og handler i verden. Men at det er disse store og overordnede problemstillingene man faktisk diskuterer, kan ofte drukne i snevre teoretiske utlegninger. Vår ambisjon er å kunne tilby et rom hvor grunnlagstematikken kan løftes frem og kollidere med hverandre. Vi ønsker rett og slett teoretiske togkræsj velkommen tilbake til den norske offentligheten!

- Hvordan har Salongen forandret seg de siste årene, og hvordan tenker dere tidsskriftet bør utvikle seg fremover?

Salongen har allerede en 13 år lang historie og har gjennom disse årene blitt en viktig platform for filosofi og idéhistoriemiljøet. Nå ønsker vi å nå bredere ut ved å vise at fagmiljøene våre allerede diskuterer og løfter frem de problemstillingene som mange savner i det moderne samfunnet. Det dreier seg om eksistensielle spørsmål, om forholdet mellom tro og vitenskap, spørsmål om teknologiens rolle i den moderne verden. Kort og godt spørsmål om hva det vil si å leve et liv som menneske i en periode preget av uroligheter og usikkerhet. Vi er ikke de første som har levd i kriser og konflikter, og selv om vår krise er vår egen krise, er det berikende og viktig å se vår situasjon i lys av fortiden.

Vi vil etterstrebe å publisere flere av de gode filosofiske analysene, men presentert i en mer komprimert og tilspisset pakke slik at tekstene ikke blir for lange. Vi er tross alt et nettidsskrift, og elleve sider lange tekster står seg ikke like godt i det digitale mediet. Samtidig vil vi også prøve å få ut flere saker om det som rører seg i fagmiljøene. Det være seg festivaler, arrangementer, forelesninger, debatter, bokutgivelser og forskningsnytt. Siden vi ikke er et indeksert tidsskrift står vi frierer til å kunne publisere et bredt spekter av tekster.

- Hva betyr Salongen i filosofi- og idéhistoriemiljøene, og hvilken rolle tenker dere tidsskriftet bør spille?

Salongen er et av ytterst få fagtidsskrifter i landet som ikke er underlagt tellekantenes og fagfellevurderingens pisk. Det betyr at alle skribentene våre skriver for oss fordi de mener det er viktig å diskutere og drøfte problemstillingene de skriver om. Derfor mener vi Salongen betyr engasjement og entusiasme. Enten skribentene våre er fast vitenskapelig ansatte, doktorgradsstipendiater eller fortsatt masterstudenter, så ønsker de å vise verden hva som er viktig og engasjerende med nettopp det de jobber med.

I norsk offentlighet er det et behov for nettopp denne posisjonen. Kall det en intellektuell lekegrind hvor både akademiske jyplinger og ringrever kan diskutere og resonnere på egne premisser, godt hjulpet av grundige og kritiske diskusjoner med redaksjonen gjennom omfattende leserunder. Fremover er ønsket vårt at Salongen skal bety mer for flere, og derfor jobber vi med å utvikle oss videre nå som vi har fått en nettløsning som tibyr oss større fleksibilitet.

Salongen står midt mellom studenttidsskriftene og de vitenskapelige tidsskriftene. Dette byr på muligheter og utfordringer for både den ferske skribent, så vel som den etablerte forskeren. For førstnevnte er det en arena hvor man kan bli kjent med den redaksjonelle prosessen med tilbakemeldinger på tekster uten at det trenger å være så “farlig”. For sistnevnte byr det på muligheter til å ta seg større friheter i skrivestil og posisjonering, men også utfordringen med å formidle til et bredere publikum.

Vi håper og tror at denne plattformen blir satt pris på - og alt tyder på det. Vi opplever at mange føler at det er stas å bli publisert av Salongen, og å bli spurt om å skrive for oss. I tillegg ser vi at det skaper debatt. Eksempelvis så vi at det i høst ble huset en debatt på Vitenskapsteoretisk forum i Trondheim hvor en tekst publisert på Salongen utgjorde startskuddet. I tillegg har vi sett at tekster har blitt plukket opp av Morgenbladet og Verdibørsen. Det synes vi er veldig gøy!

Ellers består redaksjonen nå av et gunstig antall medlemmer - tilsammen er vi åtte medlemmer som er spredt mellom Trondheim, Bergen og Oslo. Sammen utgjør vi et team med kompetanse innenfor et bredt spekter av tema og teorier.