Hvordan bør populismen forstås? En rekke populismeteoretikere har forsøkt å definere dem som en retorisk form, der det sentrale kjennetegnet er motsetningen mellom folk og elite.
AKTUELT: Da Slavoj Žižek deltok på Holbergdebatten i Bergen snakket han om kommunisme og de tre krisene i vår tid: migrasjon, miljø og digitalisering.
TIDSSKRIFT: Arendt sine tekstar, skrivne i etterkant av andre verdskrig, er prega av ei uro for dei trekka ved totalitær praksis som lever vidare i moderne og erklærte demokratiske samfunn – til dømes at menneska sin fridom vert innskrenka og at for mykje makt er samla i få hender.
BOKOMTALE: Å gjøre styringsproblematikken til et overordnet perspektiv hos Foucault er en sikker måte å miste ham på.
INGRESS: Hannah Arendts politiske tenkning er aktuell, og hennes idé var at det kan oppstå lyspunkt selv i problematiske politiske faser der autoritær politikk utfolder seg. Dette hevder filosofen Richard J. Bernstein, som i sin siste bok forklarer hvorfor Arendt bør leses nå.
BOKOMTALE: The Avignon Papacy Contested av Unn Falkeid er et spennende bokprosjekt hvor Falkeid belyser noen av de mest vesentlige kritikerne av Avignon-pavedømmet. Gjennom innsiktsfulle og spennende lesninger av seks tenkere
BOKOMTALE: Hvilke historiske fortellinger er det som har stått mot hverandre og preget den praktiske politikkutformingen i Norge etter andre verdenskrig? Det er kjernespørsmålet i en ny og fokusert antologi, som retter søkelyset mot historiebruken i den institusjonaliserte norske politikken.
BOKOMTALE: Att ge ett nytt perspektiv på en kanoniserad författare är ingen banal insats. Petter Nafstads kompakta Sivilisasjonens sårbarhet lyckas både ge en nytänkande och pedagogisk översikt över ett författarskap, samt visa på dess aktualitet för dagens politiska frågor.
OVERSETTELSE: «Det jeg tilbyr er en sikker måte å gjenreise kvinners sjel på, nemlig ved å gi henne muligheten til å delta i mannens sysler. Det kan godt hende at han insisterer på at dette er umulig å gjennomføre. Måtte han i så fall dele sin rikdom med henne ikke ut fra privat lune, men ut fra kloke dekreter. Fordommene vil falle bort, sedeligheten vil bli ren og naturen vil ta sin rett tilbake», skriver de Gouges i Kvinnerettighetserklæringen.
BOKESSAY: Miljøfilosofiens tilegnelse av begrepet om antropocen tvinger frem en ny forståelse av forholdet mellom natur og menneskelig frihet.
BOKOMTALE: Catherine Malabous radikale lesing av nevrovitskap, samfunn og politikk har no kome i norsk omsetjing. Boka «Hva skal vi gjøre med hjernen vår?» kan lesast som ein pamflett mot nyliberalismen, men også som del av ei grunnlegging av hennar eigen filosofi der «plastisitet» er det samlande omgrepet.
BOKOMTALE: Med løs essayistisk tone, nautisk metaforikk og ironiske skjeve blikk søker Peter Sloterdijk mot roten til vår tids politiske forvirring. Ørjan Steiro Mortensen anmelder Sloterdijk i norsk oversettelse.
Redaktører: Solveig Nygaard Selseth og Hannah Monsrud Sandvik
Øvrig redaksjon: Hedda Susanne Molland, Alexander Myklebust, Oda Davanger, Feroz Mehmood Shah, Sverre Herzberg, Maria Seim, Eilif Guldvog Hartvedt.
© Salongen og forfatterne 2009-2020
Om Salongen | Kontakt | Facebook | Twitter | Personvern | About
Foreningen Salongen
Postboks 107
Problemveien 11
0313 OSLO
Salongen er et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie.
Salongen er medlem av Norsk Tidsskriftforening og støttes av Kulturrådet.
ISSN 2703-7053
